Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.

lørdag 26. februar 2011

STOR REPORTASJE OM BLOGGEN OG SIGNATUREN "K"
I MAGASINET, DAGBLADET LØRDAG 26. FEBRUAR


mandag 21. februar 2011

REDUSERT SELVFØLELSE? FREMMEDFØLELSE? DU ER I FARE!

16. februar fikk vi inn følgende kommentar fra "T" under innlegget FALT DU FOR FRISTELSEN IGJEN?

Fikk nettopp KK i posten og der leste jeg en artikkel hvor bloggen deres ble nevnt. Kjente meg så igjen, så jeg kunne ikke gjøre annet enn å sjekke ut bloggen. Dette tror jeg kan bli min redning og min hjelp! 
Jeg er bare 20 år, og å vite at jeg kan bli så oppslukt i et annet menneske skremmer meg. Alle vennene mine har alltid sagt at jeg fortjener så mye bedre, at han ikke er bra for meg. Han har gjort meg så mye vondt. Men gang på gang er det jeg som sitter og unnskylder meg. Jeg blir sittende med følelsen av at jeg har gjort det dumme og igjen tilgir jeg han. 
Etter et år med en hekter inn og ut av livet mitt, ble jeg så stresset og glemte helt meg selv. Til slutt møtte jeg veggen og jeg ble veldig syk. I dag er det et år siden jeg ble syk og siden den dagen har han igjen vært flere ganger inn og ut av livet mitt. Men de månedene jeg var sykest og lå på sykehuset, da var han ikke der.
Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg er avhengig av å ha det vondt, siden jeg aldri klarer å gi slipp på han. Hvorfor kan jeg ikke bare gi slipp? Han forsvinner aldri, og da mener jeg aldri. Jeg kan stille klokken etter han. Etter kanskje 2-3 mnd uten å snakke sammen, kontakter han meg. Det er kanskje en melding eller et tapt anrop på mobilen min. Han skal alltid gjøre det klart at «hei, jeg er her fremdeles». Hvis vennene mine møter han ute, sitter han bare å snakker om meg til de og jeg får da selvfølgelig et referat...jeg føler meg så svak, og jeg er livredd for å møte han ute, fordi jeg blir så svak rundt han. Og ikke minst er jeg redd for å komme i kontakt med andre gutter. Han er den første jeg har åpnet meg ordentlig opp til og den første jeg har vært forelsket i. Jeg orker ikke å ha et slikt forhold til noen igjen! Jeg ønsker han ingenting vondt! Jeg vet at han innerst inne er et godt menneske og at han kan være en bra gutt. Vi ble aldri kjærester for han hadde alltid en grunn til å la være. Han har gang på gang knust hjertet mitt og her sitter jeg igjen. Og håper ting går bra med han, når han sikkert ikke sender meg en eneste god tanke. 
Jeg ble til og med gravid med denne gutten og igjen var dette mitt problem alene. Jeg tok en abort og han av alle mennesker skulle vært der. Ingen har skuffet meg så mye. Og selv om han gjorde meg så vondt da dette skjedde sitter jeg fremdeles et halvt år senere og tenker på han. Jeg blir gal av meg selv og mine tanker! Jeg orker ikke mer, jeg orker virkelig ikke mer...jeg har nådd bristepunktet og jeg er livredd for at jeg skal bli syk igjen. Dette er bare en ond sirkel som har holdt på i to år. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Sånn jeg var for to år siden og sånn jeg er nå. Jeg har blitt så usikker og selvfølelsen er på bånd.

"K" svarer henne så klokt med:

Kjære T. Så bra at du har funnet frem til denne bloggen! Den er gull verdt for mange i samme situasjon som deg selv. Vi er nemlig mange som sliter med å komme oss ut av et hekt, og vi fins i begge kjønn og i alle aldre. Men tro meg - det er faktisk mulig å komme seg løs! Og det er mulig å finne tilbake til deg selv igjen!:) 
Jeg blir oppriktig lei meg på dine vegne når jeg leser det du skriver. For det første må det være vondt for deg å oppleve at din første, store forelskelse er til en fyr som absolutt ikke gjengjelder dine følelser eller behandler deg med respekt. Alt du beskriver av vonde opplevelser i forholdet vitner om at du er hektet på en fyr som ikke vil/kan være en ansvarsfull, god eller empatisk kjæreste for deg. Men det som er MYE mer bekymringsfullt er at dette har gått så langt at du har blitt syk. 
Du blir helt nødt til å spørre deg selv; Vil du virkelig ha en kjæreste som aldri er der for deg?? Vil du ha en mann som utnytter at du er forelsket i han, selv om han vet at han ikke vil ha deg som kjæreste? Og du, med hånda på hjertet...vil du virkelig være avhengig av å ha det så vondt..? 
Jeg antar du vil svare "nei". Men med denne mannen har du erfart at du får du en som aldri stiller opp. Du har erfart at han egentlig ikke vil ha deg, men han utnytter at du er svak for han. Dette er en mann som kun gir deg den kjipe følelsen av at du er avhengig av å ha det vondt.. 
Han kan prate så mye han vil til felles venner om hva han føler for deg. Han kan kontakte deg hver uke om han vil, i håp om at du fortsatt er svak for han. Alt det betyr desverre INGENTING når han ikke kan vise i ærlig handling at det er deg han vil satse på! Vennene dine har helt rett når de sier at du fortjener mer enn dette. Alle fortjener å bli behandlet på en respektfull måte. Det mest respektfulle han kunne gjort mot deg var å holde seg unna dersom han visste hvor negativt han påvirket deg.
Han forsvinner aldri, sier du. Nei, han gjør kanskje ikke det så lenge han vet at du blir svak hver gang han kontakter deg. Det er en form for ubevist utnytting, det han driver med. En egoistisk handling, mest sannsynlig KUN fordi han vet at han kan! Han tenker neppe dette selv, men det gjør jo ikke saken noe bedre for deg. Med andre ord er det du som må ta ansvar og gjøre noe med situasjonen din. Du MÅ stille opp for deg selv! 
Det mest viktige er å la være å svare på absolutt alle kontaktforsøkene hans. Ikke gi han et eneste lite innsyn i hva du føler. Selv om det gjør fryktelig vondt, selv om du føler at du blir gal...ikke gi han en mulighet til å oppdage at du er svak slik at han kan utnytte den situasjonen. Og du bør snakke med noen i din nærmeste omgangskrets om hva du står i akkurat nå. Det hjelper at folk som kjenner deg vet!:) Det hjelper også å skrive ned alt du sliter med av tanker og følelser. Skriv alt kaoset ned for deg selv, men gjem absolutt alt for han.Les på bloggen, kjøp boken(!) og følg rådene som gis. Og du...skriv her på bloggen om hvordan det går med deg. Det hjelper å dele med andre. Det kan også være at nettopp du hjelper andre som sliter i samme situasjon.Her på bloggen er du i hvertfall ikke alene!:)
Stor klem fra K.

Kjære T!

Alarmkokkene ringer i hodet mitt når jeg leser innlegget ditt! Du sliter med selvfølelsetap - hektets alvorligste symptom - du kjenner ikke deg selv igjen, du har satt livet ditt på vent, du har overtilpasset deg og visket deg selv ut i håpet om å oppnå kjærlighet fra en gutt som sviktet deg grovt da du du var syk og da du var gravid og tok abort i ensomhet. Det er usigelig trist at en 20-åring skal oppleve noe så vondt. 

Samtidig blir jeg lettet når jeg ser at du er så klartenkt og at du har så god selvforståelse. Det vil hjelpe deg videre. Du er virkelig i oppvåkningsfasen, du er i bevegelse, men det er selvsagt smertefullt å begynne å forstå hva man er blitt utsatt for - og hva man har utsatt seg selv for. 

Du må fortelle vennene dine at de ikke må hjelpe til å holde liv i dette tvangsprosjektet (som alle hekt er) ved å fortelle deg fine ting om hva din hekter sier om deg. De bør fortsette å være solidariske med deg og fortelle ham at han må ligge unna. Han mener ikke alvor med deg, han blir sikkert bare litt sentimental og revet av gamle god-følelser for deg når han treffer dem.
I boka skriver vi om "Å binde seg til masten" - å få hjelp av gode venner til å ligge unna sin hekter, holde avstand, pense tankene inn på andre spor, slutte å gi hektet oppmerksomhet. Og vennene dine høres jo absolutt ut til å være på din side! De har hatt rett hele veien når de sier at denne gutten ikke er bra for deg.

Et hekt er tankespor og følelser som setter seg fast og begynner å kverne i hodet. Det er hjernen din som henger seg opp. Et hekt blir en slags avhengighetstilstand som opprettholdes blant annet fordi hekteren fortsetter å dukke opp. Det er derfor du føler deg så svak når denne gutten plutselig kommer med en sms eller du oppdager et tapt anrop. Løsningen er å blokkere, avvise og slette alle spor etter forholdet til ham. Og du må gjøre det lenge, for det tar tid for hjernen å falle til ro og gå opp nye spor.

For noen er det tilstrekkelig å lese Hekta og følge "oppskriften" der, følge med på bloggen og snakke med venner. Hvis problemet vedvarer, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp. På bloggen finner du en link til kognitive terapeuter som arbeider med å snu tankespor. Hvis du er student, kan du søke hjelp hos studenthelsetjenesten. Siden du har vært alvorlig syk, vil jeg tro at du har en fastlege som følger deg opp. Fastlegen kan evt henvise deg til Vinderen kveldspoliklinikk hvor terapeutene arbeider med angst-og depresjonsproblematikk for å forebygge at mennesker faller ut av utdannelse/yrkesliv. Innlegget du har skrevet på bloggen er godt nok som henvisningsgrunn.

Ikke gå alene med tankene dine og la dem fylle deg med mismot. Livet venter på deg, dette VET jeg, etter over 30 år som terapeut. Jeg har sett at mennesker kommer ut av de verst tenkelige situasjoner med nytt håp og nye liv. Du kommer til å få det bra igjen, du kommer til å treffe en gutt som du blir glad i og som blir glad i deg.

Du har fått et veldig godt svar fra K, en kvinne som har kommet seg løs fra sitt hekt, og som du ser av andre innlegg på bloggen, så er det fullt mulig å greie å gi slipp på en hekter. Man må bare forstå hva man har vært rammet av og deretter følge de små skritts prinsipp, én time eller en dag av gangen med ett mål for øye: Frigjøring og løsrivelse.

Jeg ønsker deg lykke til med starten på din avhektingsprosess!

Beste hilsen
Sissel

mandag 7. februar 2011

HEKT - MANIPULERING - PSYKOPATI?

Mange som skriver på bloggen lurer på hva de egentlig er blitt utsatt for, noen over flere år. Vi må huske at de fleste som havner i et hekt, surrer seg inn i en relasjon til en som driver med utilsiktet hekting, altså en som ikke har dårlige intensjoner, som ikke er ute etter å skade, men som har liten oversikt over hvordan han eller hun virker på andre. Denne formen for hekting har vi litt spøkefullt kalt for "franking" i boka vår. Andre har vært utsatt for den mer ondartede sorten hektere, der bevisst manipulering er en del av hans eller hennes væremåte.

I sin bok Manipulasjon- Forståelse og håndtering, trekker psykolog og jurist Grethe Nordhelle opp grensene mellom hverdagsmanipulasjon, påvirkning, overtalelse, farlig manipulasjon og psykopati. Den kan være nyttig lesing. Nordhelle sier at kjennetegn ved en "ekte manipulator" bl.a. er at vedkommende er bevisst strategisk og planlegger sine handlinger vis-à-vis "offeret". En manipulator endrer sine strategier underveis hvis han/hun blir avslørt eller ikke lykkes av andre grunner. En virkelig manipulator kontrollerer sinne, skjuler hensiktene sine og er vanskelig å avsløre. Personen spiller på andres følelser, er en god observatør og jobber for å holde andre i sjakk. En manipulator - liksom en psykopat - kan være vanskelig å unnslippe, men Nordhelle har råd for hvordan du kan gjøre det. (Du finner boken og andre nyttige linker under fanen LITTERATUR.)

En "Frank" eller "Frankine" må altså ikke forveksles med en manipulator eller psykopat - verstingutgaven av manipulatoren. Den gode nyheten er altså, at dersom din hekter er en "Frank" eller "Frankine", så er det lettere å sette grenser for ham eller henne og komme løs.

Beste hilsen
Sissel

fredag 4. februar 2011

UFRIVILLIG SENTRUM I ANDRES UNIVERS

29. januar fikk vi inn følgende kommentar under innlegget INFO TIL "GAMLE" HEKTABLOGGERE fra en kvinne på 37:

Jeg har lest boka, og skrekk/gru - funnet ut at jeg er en hekter! De to siste mennene som falt for meg, har oppført seg helt spinnvillt. Nora i boken er ingenting i forhold til krampaktig tilpasning og skremmende oppofring. Jeg har virkelig ikke ønsket å være i sentrum av noens univers. Jeg har ikke ønsket at voksne mannfolk skal miste helt grepet - kjøre tre timer kun for å legge en blomst på bilvinduer mitt, bistå med praktiske ting - osv. Jeg har ikke følt meg elsket, bare en brikke i noens mani. Og nå skjer det igjen.

Jeg fikk nok for mye oppmerksomhet i barndommen, og syns tette relasjoner blir skumle - derfor trigges nok på/ av - knappen min i starten av relasjoner.

Jeg vil gjerne endre det. Men det er vanskelig å handle mot instinkter.

Hva skal jeg gjøre?

Det føles ikke veldig sympatisk, men jeg mener ikke å gjøre noe feil.



Kjære du,

Jeg gjør dette helt klart i boka: Den som lar seg hekte, kan IKKE slå seg til ro med å betrakte seg selv kun som et offer, han eller hun blir også en jeger! Den som lar seg hekte, risikerer faktisk å bli en slitsom plageånd - slik jeg beskriver Goethes unge Werther som vokter på hvert minste signal fra den uoppnåelige Lotte, hun som er forlovet med en annen og slett ikke vil ha Werther som kjæreste. Men Werther gir seg ikke, han tolker alt som mulige tegn på hengivenhet og er altfor iherdig. Han dukker opp hver eneste dag, med alle mulige påskudd, til Lotte blir utmattet av hans nærhets-tørst og tilsynelatende kjærlighet. Dere som har lest "Hekta" (eller "Den unge Werthers lidelser") vet jo at Werthers "løsning" på Lottes endelige avvisning er å skyte seg, noe ingen på hektabloggen skal gjøre!

Takk for et viktig innspill "fra den andre siden". Det er veldig bra at du forteller litt om hvordan et hekt ser ut derfra. Du har funnet ut at du uten å vite det har en tendens til å trykke på av/på- knappen i starten av lidenskapelige forhold, og dermed bidrar du til å skape hekt hos romantisk orienterte menn. Og du liker ikke det du blir utsatt for! Jeg synes du beskriver veldig godt hvor ubehagelig deres kontinuerlige oppmerksomhet føles, at du slett ikke har opplevd dette som kjærlighet, du har snarere følt deg som en brikke i den andres mani.

Jeg tror din egen selvanalyse er riktig: Er man blitt emosjonelt invadert og blitt påtvunget alt for mye følelsesstyr og oppmerksomhet fra den ene eller begge foreldre i barndommen - noe du kanskje har opplevd - kan alt som minner om det samme trigge ens rygge-refleks. Så neste gang du møter en som kanskje kan bli en kjæreste, vær mer ærlig og tydelig. Hvis begge parter sørger for å gi seg mer til kjenne og ikke spille spill, kan man forebygge hekt og oppkonstruert kjærlighet.

Beste hilsen
Sissel