Hei.Sissel & Nora
Jeg har to ekser (menn) som har hektet seg på meg i over et år nå. Den ene gjorde jeg det slutt med for to år siden. Det hadde vært en lang periode jeg følte forholdet ikke var slik jeg ønsket det. Jeg forelsket meg i en ny mann og hadde det fint med ham, bortsett fra at min eks fortsatte kontakten med meg på sms, mail etc. Han var lei seg og jeg prøvde å trøste osv. Han ønsket mitt vennskap. Syns synd på ham, Vi møttes noen ganger på kafè o.l. Hver gang endte med at han begynte å mase og kommentere forholdet jeg nå var i. I begynnelsen klarte jeg å holde avstand, jeg trodde veldig på mitt nye forhold. Etterhvert ble jeg påvirket og uten at jeg forstod det helt selv, ble jeg nærmest hektet på igjen. Vi mailet og sms`et, møttes. Kun som venner, men det ble slitsomt fordi han alltid kom til at han ønsket mer og jeg ble usikker. Til slutt ble dette så forvirrende for meg og forholdet jeg var i at jeg gjorde det slutt, for å finne ut hva og evt hvem jeg vil ha. Da begynte et nytt "race". Den siste mannen kunne heller ikke akseptere at jeg ikke hadde følelser for ham lenger. Han oppsøker meg, sender sms osv. Så nå har jeg to menn som ikke gir opp. Jeg synes selv jeg har gjort det klart for dem begge at jeg vil være i fred. Jeg tror ikke selv jeg oppmuntrer dem, men svarer høflig og forsøker å trøste (høres helt patetisk ut). Nå lurer jeg virkelig på hvordan jeg skal komme videre. Det ønsker jeg også for dem, men begge to bedyrer at de elsker meg og vil ha meg tilbake. Jeg føler vi alle ødelegger livene våre ved å holde på slik, har sagt det til dem, men det hjelper ikke, jeg er nærmest blitt et "prosjekt" for dem, det er helt sykt. Jeg blir utslitt og deprimert av dette. Hva skal jeg gjøre?
Hilsen fortvilet ( kvinne 50 år)
Etter at vi kom med boken Hekta - på et håp om kjærlighet får vi stadig henvendelser fra kvinner og menn som strever i sin relasjon til uforutsigbare kjærester og ekspartnere. Derfor har vi opprettet denne bloggen, slik at dere kan utveksle erfaringer og forhåpentligvis få hjelp fra rådene vi kommer med under veis.
Om oss
- GRANSKAUG
- Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.
Viser innlegg med etiketten jakt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten jakt. Vis alle innlegg
søndag 2. januar 2011
EN HISTORIE FRA DEN ANDRE SIDEN
Vi velger å legge ut denne kommentaren fra en anonym innsender fordi hun har et viktig poeng: Hvordan det oppleves å bli jaktet på:
fredag 26. november 2010
SYMPTOM 4: JEG FØLER MEG PÅ EVIG JAKT
Utdrag fra Hekta på et håp om kjærlighet
Er du hekta, blir du veldig var. Du blir hypersensitiv, som en jeger. Plutselig finnes det ikke bagateller i livet ditt lenger! Det vil si: Alt annet enn kjæresten blir en bagatell. Livet ditt blir en bagatell. Jakten på kjæresten blir hovedprosjektet:
- Jeg vokter på alt kjæresten sier og gjør
- Jeg leter alltid etter tegn på kjærlighet
- Jeg bruker enhver anledning til å prøve å lage avtaler om å treffes
- Det hender jeg kjører eller går forbi der kjæresten bor i håp om et «tilfeldig møte»
- Noen ganger spionerer jeg på kjæresten på Facebook og lignende
- Jeg vrir hjernen for å finne på aktiviteter som jeg håper kjæresten vil like
- Jeg dropper alltid andre avtaler hvis kjæresten har tid til meg
- Jeg gjør alt for å få bekreftelse og oppmerksomhet
- Jeg lider av «The Disease to Please», Alt-for-deg-syken
Hvor blir det av deg i all denne jaktingen og ventingen? Den kraften og utholdenheten du viser, er beundringsverdig, men standhaftigheten din har en skyhøy pris. Denne prisen handler om at du er i ferd med å bli fullstendig overtilpasset. Det blir så viktig for deg å behage kjæresten, å peile deg inn på hans eller hennes sinnsstemning, lese hans eller hennes signaler, være tilgjengelig til enhver tid, at du er godt i gang med å utslette deg selv. Dermed rammes selvfølelsen din, for du har sluttet å ta hensyn til hva du selv vil, trenger, føler og tenker. Det er en farlig blanding av tvil og tro som driver deg. Du tviler på kjærestens hengivenhet – men samtidig tror du tilstrekkelig på forholdet til å henge på som du gjør.
Hvis du hadde tillatt deg selv å tvile mer, kunne du kanskje begynt på en løsrivelsesprosess, men det er den iherdige troen din som gjør hektet så motstandsdyktig mot fornuft.
Du jakter på kjærligheten i dette forholdet, men ikke glem at du løper som i ørkenen mot ditt fata morgana, den oasen som ikke eksisterer, som bare er en illusjon, slik jeg beskriver dette innledningsvis. Din strevsomme jakt opprettholdes akkurat på samme vis som rottas spaktrykkende atferd, i forventning om at den elskede pelleten skal dumpe ned i matskålen. Rotta har lært at utholdenhet kan gi gevinst, og det har dessverre du også, for innimellom er kjæresten din varm og nær og oppmerksom. Da vaskes tvilen vekk, og troens flamme slår ut i deg – for en stund. Men jakten din handler selvsagt også om frykt for å miste en person du har knyttet deg til emosjonelt. Du er jo ingen rotte, du er et menneske med tanker, følelser og drømmer.
En jaktende, hekta person kan virke særdeles slitsom – både for kjæresten og for andre. Men dette er vanskelig å forstå for den som er midt i et hekt. De aller færreste synes en selvutslettende person er en interessant partner over tid. Velvilje og en positiv holdning er helt fint, men ikke en kronisk «alltid beredt»-stil. Det skyver andre bort. Det inviterer til skjødesløshet hos kjærester, noen ganger til slemhet. Den som blir for intenst dyrket, kan bli overselvsikker og hensynsløs – eller overveldet og lei.
Nå er det jo ikke slik at det ikke er lov å jakte på en kjæreste. Tvert imot. I arbeidet med å finne en hjertenskjær, handler det ganske mye om jakt og erobring, både for kvinner og menn. Men det vil jo alltid være slik at en god jeger vet å kontrollere sine trekk, være lydhør og oppmerksom, time riktig og slå til når det gjelder. En svett og nervøs jeger som blir overfokusert på egne prestasjoner, vil bomme på målet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)