Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.
Viser innlegg med etiketten utrygg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utrygg. Vis alle innlegg

onsdag 19. januar 2011

SJALUSIENS VEKSTVILKÅR

Det er mange som skriver om sjalusi på bloggen, og det er bra! Sjalusi er en av de mest uverdige følelsene vi kan ha, så det er fint at den luftes ut! 

Det er skambelagt å være sjalu, det betraktes av mange som et tegn på umodenhet. Derfor gjør det vondt å innrømme at man er sjalu. I psykiatrien er sjalusi tradisjonelt blitt sett på som et tegn på tidlige traumer og tilknytningsskade i barndommen, og det kan noen ganger være riktig. Er du blitt forlatt, sviktet eller blitt vilkårlig behandlet av omsorgspersoner som liten, kan du bli redd, sjalu og klamrete overfor en partner senere i livet. Eller verre, du kan bli voldelig og kontrollerende. 

"Grunnløs" sjalusi kan ødelegge et parforhold helt, men så er det bare dette at sjalusi sjelden er helt grunnløs, følelsen oppstår sjelden i et vakum. Mange av de parene jeg arbeider med strever med sjalusi-følelse hos den ene parten, og når vi går nærmere inn på hva som ligger under, er følelsen ganske logisk. Sjalusi oppstår ofte når den ene opplever at den andre glipper unna, virker hemmelighetsfull, er blitt fjern, fremmed, jobber ekstremt mye, er alle andre steder enn hjemme, ikke prioriterer forholdet, ikke orker sex, ikke ser den sjalu partens emosjonelle behov og så videre. Da må vi nøste og prøve å finne den såre "underteksten" i den sjalu partens anklager, sinne og utbrudd, og "underteksten" er ofte slik: "Du er ikke her for meg lenger, jeg føler at du forsvinner for meg". Det er tristhet og frykt for å miste den andres kjærlighet som ofte ligger under sjalu atferd, ikke et behov for å kontrollere og dominere. Det er opplevelsen av selv ikke å ha noen kontroll i relasjonen som skaper denne fortvilte kavingen som kalles sjalusi. Sjalusien kan være grunnløs i den forstand at den andre slett ikke er verken utro eller på vei bort, men følelsen av å være forlatt stimuleres av partnerens bortvendte væremåte.

I hekt-relasjoner er sjalusi derimot IKKE grunnløst. Et hekt vedlikeholdes jo nettopp fordi den tilbedte ALDRI er forutsigbar, tydelig og stabilt tilgjengelig - Frank eller Frankine er faktisk ikke påkoblet, kun periodevis. 

Både K og SLITEN SIRKUSPUDDEL forteller under innlegget FALT DU FOR FRISTELSEN IGJEN? at de ikke har vært spesielt sjalu av seg tidligere. De er himmelfalne over sin egen tilstand, men begge ser at det er deres personlige Frank som aktivt har bidratt til å skape sjalusifølelse hos dem. Derfor er det helt korrekt når K sier at et "hektmiljø er en fruktbar grobunn for absolutt ALLE dårlige egenskaper, og de eskalerer bare man blir værende lenge nok." 

Så altså: Kuren er å bestemme seg for å hekte seg av, binde seg til masten når tvilen melder seg, bruke venner, bok, blogg, jobb og alle gode ting i livet for å roe ned sitt eget elektrifiserte system og finne mening et annet sted enn i den smertefulle hekt-relasjonen.

Beste hilsen Sissel

fredag 26. november 2010

16 ÅR OG KJEMPEREDD

I går fikk vi en henvendelse fra en jente på 16 som hørte om boken vår på Hallo P3. Hun skriver at hun i fjor ble kjent med en gutt som var litt eldre enn henne, og bodde mange timer unna. De ble sammen én måned etter at de ble kjent. Forholdet var vanskelig på alle måter. Det var av og på, frem og tilbake. Men de gangene de så hverandre var det fantastisk! skriver hun. 
Han gjorde det slutt for tre måneder siden. De har snakket sammen nesten hver dag etter bruddet og de dagene de ikke har kontakt, vet hun ikke hvor hun skal gjøre av seg.
Skolefokuset hennes er borte. "Jeg klarer ikke å konsentrere meg, vet ikke hvor eller hvem jeg er selv, engang," skriver hun. 
Hun har litt lyst på et forhold med ham, men samtidig ikke, for hun vet at de ikke passer sammen, men likevel føler hun at hun fortsatt må ha ham: 
"Uten ham i livet mitt føler jeg meg utrygg og kjemperedd, jeg liker det ikke! Gråter om kveldene av ensomhetsfølelse. Hva skal jeg gjøre? Har dere noen råd? Burde jeg fortelle ham at jeg tror at jeg er hekta på ham? Dette er blitt for mye for meg ... jeg faller sammen snart. Det er 1 million ting jeg kunne skrevet om dette her, men jeg ganske enkelt redd."
Sissel svarer henne her:
Kjære deg,
Du holder dessverre liv i de smertefulle følelsene dine fordi du snakker med eks-kjæresten din nesten hver dag. Hjernen din (og hjertet ditt) får ingen mulighet til å koble seg av ham. Du lider av hektets verste symptomer: Du har mistet grepet på skolen og du kjenner ikke deg selv igjen. Du lider av selvfølelse-tap, som vi kaller det, og dette er veldig alvorlig. Det er faktisk et sunnhetstegn at du blir redd! Det er den indre alarmklokken din som ringer og prøver å hjelpe deg ut av hektet ditt. Du må gjøre alt du kan for å løsrive deg, for som du sier - du VET inni deg at dere to ikke skal være sammen. 
Jeg råder deg til å skaffe deg HEKTA, lese den nøye og følge "oppskriften" på hvordan man hekter seg av. Noras detaljerte historie om hva som skjedde med henne, vil også kunne gi deg styrke til å forstå hva du har havnet i og hva du må gjøre for å løsrive deg. Du trenger venners hjelp, og kanskje også familiens, hvis du har tillit til dem. Hvis du ikke får det til på den måten, må du søke hjelp, hos helsesøster, fastlege eller en annen profesjonell hjelper.
Det vondeste og verste er at du må be ekskjæresten din om ikke å kontakte deg. Du må blokkere kontakten med ham for å hjelpe nervesystemet ditt til å falle til ro igjen, for nå er du inne i en stresspiral som bare kjører hodet ditt natt og dag.


Du kommer til å bli glad igjen, det vet vi. Skole og venner kommer til å bli viktig igjen, du kommer til å få tilbake livet ditt.

Beste hilsen
Sissel