VERDIEN AV STØTTE FRA ANDRE MED LIGNENDE ERFARING

Mange som skriver på bloggen, som ringer, sender mail og bidrar med sine erfaringer, forteller hvor vondt det er å få råd fra folk som ikke selv har vært inne i et hekt. De som har personlig erfaring er utslitte av lettvinte råd som "bare kutt henne ut, da vel!" eller "slutt å tenke på den fyren!" og så videre. En som er hekta befinner seg inne i en emosjonell sentrifuge og kan ikke uten videre omprogrammere hjernen sin på kommando. De som selv aldri har hatt denne vonde skoen på, vil kunne bidra til å gi den som er hekta eller som sliter for å komme seg løs, dårlig samvittighet og skyldfølelse fordi det føles umulig å følge "det gode rådet". Noen forteller også om altfor positive klarsynte/spådamer/alternativ-terapeuter som driver med helt urealistisk oppmuntring: "Bare du vil, så får du det til!!" - altså en farlig oppfordring til videre hekt-atferd. Andre forteller om psykologer og psykiatere som ikke tar hekt-problemet på alvor, men kaller det noe man bare "må legge bak seg". Vår mening er klinkende klar: Slike råd er bare skadelige! Et hekt er en alvorlig tilstand som har fellestrekk med tvangslidelser og rusavhengighet, og derfor trengs det velfunderte råd,
tålmodighet og stor empati når en hekta skal greie å hekte seg av.

Det som setter i gang en avhektingsprosess for mange, er en opplevelse av oppvåkning og å bli forstått av likesinnede. På denne bloggen skriver dere som selv har erfaring. Noen er midt i et hekt, andre er på vei ut av det, noen har hektet seg av. Råd og tanker fra dere er uhyre verdifulle. Den som er hekta sitter fast i skam, isolasjon og fremmedfølelse, og derfor blir varme, aksept og relevante innspill fra andre med erfaring så viktig.

Fortsett å skrive og utveksle erfaringer. Støtte fra likesinnede som har en nyansert forståelse av hva det vil si å ha vært fanget i et hekt, kan gi styrken til å gjenreise sitt liv og gjenfinne livglede og verdighet.

Nå går vi inn i desember, en vanskelig måned for mange som sliter med hekt. Ha som mål at neste desember skal bli annerledes, da skal du igjen være et fritt menneske. Det året som kommer skal stå i selvfølelsens tegn.

Beste hilsen
Sissel & Nora

16 ÅR OG KJEMPEREDD

I går fikk vi en henvendelse fra en jente på 16 som hørte om boken vår på Hallo P3. Hun skriver at hun i fjor ble kjent med en gutt som var litt eldre enn henne, og bodde mange timer unna. De ble sammen én måned etter at de ble kjent. Forholdet var vanskelig på alle måter. Det var av og på, frem og tilbake. Men de gangene de så hverandre var det fantastisk! skriver hun. 

Han gjorde det slutt for tre måneder siden. De har snakket sammen nesten hver dag etter bruddet og de dagene de ikke har kontakt, vet hun ikke hvor hun skal gjøre av seg.

Skolefokuset hennes er borte. "Jeg klarer ikke å konsentrere meg, vet ikke hvor eller hvem jeg er selv, engang," skriver hun. 
Hun har litt lyst på et forhold med ham, men samtidig ikke, for hun vet at de ikke passer sammen, men likevel føler hun at hun fortsatt må ha ham: 

"Uten ham i livet mitt føler jeg meg utrygg og kjemperedd, jeg liker det ikke! Gråter om kveldene av ensomhetsfølelse. Hva skal jeg gjøre? Har dere noen råd? Burde jeg fortelle ham at jeg tror at jeg er hekta på ham? Dette er blitt for mye for meg ... jeg faller sammen snart. Det er 1 million ting jeg kunne skrevet om dette her, men jeg ganske enkelt redd."

Sissel svarer henne her:
Kjære deg,
Du holder dessverre liv i de smertefulle følelsene dine fordi du snakker med eks-kjæresten din nesten hver dag. Hjernen din (og hjertet ditt) får ingen mulighet til å koble seg av ham. Du lider av hektets verste symptomer: Du har mistet grepet på skolen og du kjenner ikke deg selv igjen. Du lider av selvfølelse-tap, som vi kaller det, og dette er veldig alvorlig. Det er faktisk et sunnhetstegn at du blir redd! Det er den indre alarmklokken din som ringer og prøver å hjelpe deg ut av hektet ditt. Du må gjøre alt du kan for å løsrive deg, for som du sier - du VET inni deg at dere to ikke skal være sammen. 
Jeg råder deg til å skaffe deg HEKTA, lese den nøye og følge "oppskriften" på hvordan man hekter seg av. Noras detaljerte historie om hva som skjedde med henne, vil også kunne gi deg styrke til å forstå hva du har havnet i og hva du må gjøre for å løsrive deg. Du trenger venners hjelp, og kanskje også familiens, hvis du har tillit til dem. Hvis du ikke får det til på den måten, må du søke hjelp, hos helsesøster, fastlege eller en annen profesjonell hjelper.
Det vondeste og verste er at du må be ekskjæresten din om ikke å kontakte deg. Du må blokkere kontakten med ham for å hjelpe nervesystemet ditt til å falle til ro igjen, for nå er du inne i en stresspiral som bare kjører hodet ditt natt og dag.


Du kommer til å bli glad igjen, det vet vi. Skole og venner kommer til å bli viktig igjen, du kommer til å få tilbake livet ditt.

Beste hilsen
Sissel