Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.

mandag 19. september 2011

FORTVILTE VENNER

Anonym sa ...

Hej! Jag undrar om ni kan ge några tips på hur man kan hjälpa en väninna som uppenbarligen befinner sig i ett hekta-forhold?
Vi är en grupp tjejer som nu i snart två år varit vittne till hur vår gemensamma väninna inte klarar av att ta sig ut ur ett klart destruktivt förhållande.
Hennes "vän" ser alltid till att ge precis tillräckligt mycket av sig själv för att hon ska fortsätta hoppas på att det en dag ska bli dem två. Inför oss säger hon att de bara är vänner, men med jämna mellanrum bryter hon ihop och erkänner att hon har starka känslor för honom som hon inte klarar av att förtränga. Han å sin sida kan den ena månanden säga att han vill att de ska vara tillsammans, för att sedan nästa månad säga att de inte passar ihop och aldrig kan bli ett par. De tenderar att ha en stor krangel cirka var tredje månad, varefter hon kommer till oss och säger att denna gången har bägaren runnit över, nu ska hon tala allvar med honom och göra slut på förhållandet. Han hinner dock alltid komma henne i förköpet och bedyrar för henne hur viktig hon är i hans liv och att han inte klarar av tanken på att förlora henne som vän och då förlåter hon honom. I perioder isolerar hon sig på grund av honom. Då svarar hon inte i telefon när vi ringer, men pratar med honom i telefon ett par timmar varje dag. Han har vid upprepade tillfällen ljugit för henne, bland annat om att hans föräldrar har arrangerat en förlovelse för honom och att han måste gifta sig med en partner som de godkänt. Ett par dagar senare ringer han upp vår väninna och säger att allt är ett skämt och hon försvarar honom genom att säga att detta är hans sätt att skämta på. En annan sak som är väldigt märklig är att de har varit "bästa vänner" i två år utan att några av hennes andra vänner har fått träffa honom. Detta förklarar hon med att hon tror att vi dömt honom på förhand och inte skulle ge honom en rättvis chans om vi fick träffa honom. När vi pratar med henne om honom går samtalen alltid ut på att analysera vad han har sagt eller gjort. Ingen av oss har fått ett intryck av att han egentligen har tillfört något positivt i hennes liv - hon är ofta ledsen eller arg på grund av något han har sagt eller gjort.
Han uppmanar henne ofta att gå ut och träffa, och ha sex, med andra, men när hon nyligen berättade för honom att hon hade gjort det så blev han arg och ville avsluta vänskapen. Detta utmynnade i att han återigen erkände för henne att han har starka känslor för henne. Nu har de kommit överens om att de antingen ska säga upp kontakten helt eller att bli ett par. Vi som står runt henne och ser på hur han har brutit ned hennes självförtroende under de år de känt varandra är självklart helt emot att de ska bli tillsammans, men detta är inget vi vågar säga till henne eftersom vi är rädda för att hon då säger upp kontakten med oss.
HJÄLP! Vad gör vi? Vi har försökt vara så neutrala som möjligt när hon pratar om honom, just för att vi vill att hon fortsätter att dela med sig av vad som händer mellan dem. Nu känner vi dock att vi måste göra någonting innan hon försvinner helt ned i källaren. Men vad? Vad vi än säger så har hon alltid något att komma med till hans försvar - att han haft ett dåligt förhållande där han kände sig kvävd, att han haft en dålig uppväxt, att det är jobbigt för honom att prata om sina känslor, med mera med mera. Till saken hör är att han för ett halvår sedan började träffa en annan och sedan ljög om det för vår väninna. Detta förhållande pågår ej längre, men var för oss ett klart tecken på att det absolut inte går att lita på honom. Hur förklarar vi för henne att det inte finns någon framtid i deras "vänskap"?

tirsdag 6. september 2011

6 TILSTANDER SOM FORLENGER ET HEKT

K sa ...

Seks tilstander som desverre forlenger avhektingsprosessen, men som det er fullt mulig å gjøre noe med:

ENSOMHET – gir deg unødvendig god tid til å tenke, analysere, spionere (på nett) og dagdrømme om hekteren. Ensomhet forhindrer deg i å motta friske og positive impulser fra omverden. Mange blir ensomme som ren følge av et hekt. Man har kanskje takket nei (i påvente av hekterens almisser) så mange ganger at venner gir opp å spørre. Man orker kanskje ikke forholde seg til "lykkelige og veltilpassede" venner fordi man skammer seg over at man har havnet så dårlig ut. Noen blir sykemeldte og mister kontakten med sin daglige omgangskrets.

FYSISK PASSIVITET – sørger for at kroppen mister viktig motstandskraft, frustrasjonen vendes innover og du går ennå dypere inn i de negative følelsene med alt det innebærer av fare for tilbakefall. Man føler seg som et dyr i bur, der "dyret" er de negative følelsene og "buret" er den tiltaksløse kroppen.

MANGLENDE SELVTILLIT – er helt normalt i et hekt og styrker den negative troen på at du ikke fortjener noe bedre enn det hekteren tilbyr. I verste fall får tilstanden deg til å tro at du rett og slett trenger/er fornøyd med den mentale smerten som et hekt påfører deg.

SJALUSI – drar selvtilliten din ytterligere ned, skaper panikk og redsel for å miste. Redselen for å miste opprettholder dessuten et urealistisk positivt bilde av hekteren. Det kjennes nærmest umulig å ikke ta kontakt med hekteren samtidig som frustrasjonen øker fordi hekteren velger deg bort (i hvert fall for øyeblikket). En nedbrytende berg og dalbane av følelser.

HAT – det ligger vanvittig mye energi i hat, og energien tvinger hjernen til stadig gjennomgang av hekterens ugjerninger. I enkelte tilfeller klarer man etter en stund å gå videre uten å snu seg tilbake. Men svært ofte trigges behovet for innhenting av nye opplysninger om hekteren som kan underbygge/overbevise/opprettholde hatfølelsen. Hat går ofte over i hevnlyst.

HEVNLYST – som en ren følge av alle de dårlige følelsene du har blitt tredd nedover hodet. Hevnlysten vil sysselsette hele deg - døgnet rundt. Det vil trigge deg til å jakte, opprettholde et håp om kontakt med hekteren, minske dine evner til selvrespekt og svekke dømmekraften..noe som til slutt kan komme til å gjøre deg til syndebukken dersom du setter hevnplanene ut i livet. Ønsker man hevn er man dessverre ikke helt avhektet.
K.