SEKSUELLE HEKT OG HORMON-KICK

Noen mennesker gir oss et større seksuelt kick enn andre. Kanskje fordi de er erotisk "flinkere" enn andre, kanskje fordi jakten på dem er pirrende og fordi deres uforutsigbarhet holder oss i en sitrende tilstand av forventning. En mer eller mindre kronisk spenningstilstand kan være seksuelt stimulerende, på samme måte som lite spenning og altfor stor forutsigbarhet kan gi motsatt effekt: Nedsatt seksuell lyst og interesse. Mange sidesprang og utroskapsaffærer er utløst av opplevelsen av spenning, ikke i ønsket om å bytte ut partneren. Seksuelt begjær er slett ikke avhengig av ømhet og kjærlighet, det vet de fleste, noen ganger er det nesten omvendt.

Hjernen er sjefen, og denne sjefen styrer utskillelsen av motivasjonshormonet dopamin, også kalt kroppens naturlige rusmiddel. Dopamin utskilles når vi spiser, når vi beveger oss, danser, trener, når vi opplever noe nytt, når vi har tilfredsstillende sex, når vi shopper eller spiller dataspill - i det hele tatt når vi opplever at noe gir mening. Dopamin kalles "lykkehormonet", og det er derfor vi kan bli avhengige av mennesker/ting/handlinger/rusmidler som gir oss et dopamin-kick - vi vil oppleve den lykkefølelsen igjen. Sex vi liker, ønsket berøring og positiv fysisk nærhet utløser i tillegg bonding-hormonet oxytocin, og en saftig dose dopamin blandet med oxytocin = BEGJÆR.

Til alle dere som føler dere som viljesløse, seksuelle junkies: Følelsen er høyst forståelig, for det er dopaminet og oxytocinet som herjer. Skal dere komme dere vekk fra den mannen eller kvinnen som utløser begjæret (men som skader selvfølelsen deres og gjør dere overtilpasset og underkastende), må dere på emosjonell og seksuell rehab: Dere må holde dere unna vedkommende, avskjære muligheten til fysisk kontakt, binde dere til masten når begjæret river i dere, be om hjelp hos gode venner, gå i terapi om nødvendig, gratulere dere selv med hvert minutt dere ikke tenker på den tilbedte. I begynnelsen kan det være like hardt som å slutte med heroin eller alkohol, men det er likevel lettere å løsrive seg fra et emosjonelt hekt. Alvorlig rusavhengighet ødelegger jo også fysisk helse, arbeidsevne og sosialt nettverk. Deres nettverk finnes der, venner venter på dere, jobben er der, kroppen er intakt. Og rundt neste sving finnes det en annen mulig hjertens kjær som kanskje ikke er like sykt spennende som han eller henne dere er hekta på, men som ønsker å være der, forutsigbart og trofast. Etter en altfor lang og nervepirrende tur på berg-og-dalbanen, vil dere vite å sette pris på færre kick og mer "normal" lykke.

Beste hilsen
Sissel