SYMPTOM 4: JEG FØLER MEG PÅ EVIG JAKT

Utdrag fra Hekta på et håp om kjærlighet

Er du hekta, blir du veldig var. Du blir hypersensitiv, som en jeger. Plutselig finnes det ikke bagateller i livet ditt lenger! Det vil si: Alt annet enn kjæresten blir en bagatell. Livet ditt blir en bagatell. Jakten på kjæresten blir hovedprosjektet: 

• Jeg vokter på alt kjæresten sier og gjør 
• Jeg leter alltid etter tegn på kjærlighet 
• Jeg bruker enhver anledning til å prøve å lage avtaler om å treffes 
• Det hender jeg kjører eller går forbi der kjæresten bor i håp om et «tilfeldig møte» 
• Noen ganger spionerer jeg på kjæresten på Facebook og lignende 
• Jeg vrir hjernen for å finne på aktiviteter som jeg håper kjæresten vil like 
• Jeg dropper alltid andre avtaler hvis kjæresten har tid til meg 
• Jeg gjør alt for å få bekreftelse og oppmerksomhet 
• Jeg lider av «The Disease to Please», Alt-for-deg-syken 

Hvor blir det av deg i all denne jaktingen og ventingen? Den kraften og utholdenheten du viser, er beundringsverdig, men standhaftigheten din har en skyhøy pris. Denne prisen handler om at du er i ferd med å bli fullstendig overtilpasset. Det blir så viktig for deg å behage kjæresten, å peile deg inn på hans eller hennes sinnsstemning, lese hans eller hennes signaler, være tilgjengelig til enhver tid, at du er godt i gang med å utslette deg selv. Dermed rammes selvfølelsen din, for du har sluttet å ta hensyn til hva du selv vil, trenger, føler og tenker. Det er en farlig blanding av tvil og tro som driver deg. Du tviler på kjærestens hengivenhet – men samtidig tror du tilstrekkelig på forholdet til å henge på som du gjør. 

Hvis du hadde tillatt deg selv å tvile mer, kunne du kanskje begynt på en løsrivelsesprosess, men det er den iherdige troen din som gjør hektet så motstandsdyktig mot fornuft. 

Du jakter på kjærligheten i dette forholdet, men ikke glem at du løper som i ørkenen mot ditt fata morgana, den oasen som ikke eksisterer, som bare er en illusjon, slik jeg beskriver dette innledningsvis. Din strevsomme jakt opprettholdes akkurat på samme vis som rottas spaktrykkende atferd, i forventning om at den elskede pelleten skal dumpe ned i matskålen. Rotta har lært at utholdenhet kan gi gevinst, og det har dessverre du også, for innimellom er kjæresten din varm og nær og oppmerksom. Da vaskes tvilen vekk, og troens flamme slår ut i deg – for en stund. Men jakten din handler selvsagt også om frykt for å miste en person du har knyttet deg til emosjonelt. Du er jo ingen rotte, du er et menneske med tanker, følelser og drømmer. 

En jaktende, hekta person kan virke særdeles slitsom – både for kjæresten og for andre. Men dette er vanskelig å forstå for den som er midt i et hekt. De aller færreste synes en selvutslettende person er en interessant partner over tid. Velvilje og en positiv holdning er helt fint, men ikke en kronisk «alltid beredt»-stil. Det skyver andre bort. Det inviterer til skjødesløshet hos kjærester, noen ganger til slemhet. Den som blir for intenst dyrket, kan bli overselvsikker og hensynsløs – eller overveldet og lei. 

Nå er det jo ikke slik at det ikke er lov å jakte på en kjæreste. Tvert imot. I arbeidet med å finne en hjertenskjær, handler det ganske mye om jakt og erobring, både for kvinner og menn. Men det vil jo alltid være slik at en god jeger vet å kontrollere sine trekk, være lydhør og oppmerksom, time riktig og slå til når det gjelder. En svett og nervøs jeger som blir overfokusert på egne prestasjoner, vil bomme på målet. 

SYMPTOM 3: JEG MISTER GREPET PÅ DAGLIGLIVETS RUTINER

Utdrag fra Hekta på et håp om kjærlighet


Hvis en tilstand av handlingslammelse "setter seg" hos oss, kan dette føre til at selve hverdagsfundamentet som livet er bygget på, begynner å smuldre opp. Hvis du svarer «ja» på mange av utsagnene under, er det virkelig fare på ferde: 

• Jeg vil bare sove/får ikke sove 
• Jeg er ukonsentrert både på jobben og hjemme 
• Jeg har ikke glede av det jeg pleier å like (lese/trening/møter med venner og så videre) 
• Jeg har ikke matlyst/overspiser/drikker for mye/kjederøyker 
• Jeg greier ikke å holde orden hjemme, alt flyter 
• Jeg glemmer/dropper avtaler 
• Jeg vil bare gå rundt i joggebuksa/ligge på sofaen 
• Alt er et ork 

Dette er alvorlig. Når livet ditt begynner å bli uinteressant for deg, er dette et rungende signal om at noe er feil. Disse symptomene er vanlige for mennesker som er alvorlig deprimerte, de er vanlige for dem som sliter med sorg eller lider av kronisk tretthetssyndrom eller utbrenthet, men du er ikke alvorlig deprimert, du er ikke i sorg fordi kona di eller barnet ditt har dødd, du lider ikke av kronisk tretthetssyndrom etter cellegift og strålebehandling for kreft og du er ikke utbrent – du er bare hekta på en person som egentlig ikke vil ha deg, eller som bare vil ha deg sånn innimellom. Betrakt det som en god nyhet. Alternativene er som du ser mye verre. 

Noras metode blir å sove, for hun har evne til selvnarkose. Hun er i den farlige situasjonen at hun er sin egen arbeidsgiver, og det er derfor ingen som stusser om hun ikke kommer på jobb. Kontoret hennes er hjemme, hun har ingen annen sjef enn seg selv, og denne 

sjefen er på bærtur. Å ha en jobb å gå til er bra dersom man er hekta. Det gjelder for så vidt for alle livskriser, om det er sorg, samlivsbrudd eller depresjon. Jobben er en grunn til å komme seg opp og i dusjen, stelle håret, rake av seg skjegget, ta på rene klær, snakke med mennesker. Men stakkars den som ikke behøver å bevege seg ut, som Nora. Da kan alt gå i stå, for tilstanden kan skjules for omgivelsene i lang tid.  

De som har opplevd en alvorlig kjærlighetssorg, vil kunne kjenne igjen mange av symptomene over, men en kjærlighetssorg er allikevel noe annet enn et hekt. Har du kjærlighetssorg, så har du faktisk tatt innover deg at forholdet er over, at du er uønsket som partner. Du sørger over en tilknytning som er brutt og forsøker å lege dine sår. Mange som har kjærlighetssorg er riktignok både repetitive og handlingslammet i den forstand at minnet om den elskede kverner i bevisstheten deres, natt og dag. De kan snakke hull i hodet på sine venner og føler bare lindring når de får uttrykke hvor vondt de har det, men slik sorgbearbeidelse er vanlig og normalt også i forbindelse med andre typer tap.

SYMPTOM NR 2: JEG FØLER MEG HANDLINGSLAMMET

Utdrag fra Hekta på et håp om kjærlighet

Hvis du kjenner igjen følelsen av stadig å være handlingslammet i forholdet, prøv å være konkret. Hvordan kommer handlingslammelsen din til uttrykk?

• Strever du ofte med å finne de riktige ordene? 
• Føler du ofte protest inne i deg, men uten å formidle det? 
• Blir du ofte sint, trist eller fortvilet uten å vise det? 
• Føler du at det som «virker» overfor andre, ikke virker i dette forholdet? 
• Føler du at det du sier og gjør lett blir galt? 
• Føler du deg låst, nesten paralysert noen ganger? 
• Går tankene dine i stå? 
• Blir du ofte tafatt og apatisk?

Du vet at du er et oppegående, velfungerende menneske, men i dette forholdet føler du deg ofte redusert til en fjott. Vanligvis, i andre typer relasjoner, hvis du ikke forstår en situasjon, når spillereglene oppleves uklare og du blir litt forvirret, har du kanskje ikke noe stort problem med å si fra eller slå det fra deg som en bagatell. I forholdet til en du er hekta på, blir du imidlertid altfor lett satt ut av spill og mister din ellers gode handlekraft og positive selvhevdelse. Dette kan føles helt absurd. I hektet blir du så redd for å støte den andre fra deg at du blir overforsiktig og sterkt selvsensurerende.


Ta dette eksempelet der Nora forsøker å få kontakt med Frank. De har kjent hverandre i 20 dager, og hun er langt inne i handlingslammelsen allerede. Nora er i Risør med venninnene sine, men greier ikke å ha det hyggelig sammen med dem. Frank er det eneste hun tenker på – hva han synes, tenker, føler, mener og gjør. Hun har sendt ham en tekstmelding og bedt ham ringe, men han sender ingen SMS tilbake: 

"Han svarer ikke. Det bekymrer meg. Han sa jo knapt ha det i dag tidlig ... Gjorde jeg noe feil i går, i dag morges? Oppdaget han noe ved meg han ikke likte? Var det ikke noe stas med meg likevel? 

Han ringer presis. Gudskjelov, da. Jeg løper inn på soverommet. Vil ikke at de andre skal høre. Stemmen min høres så teit ut, syns jeg, når jeg snakker med Frank."

Som du har sett, holder Nora på med slik selvnedvurdering hele tiden. Hun foretar noen rykk i selvfølelsens tjeneste innimellom, prøver å gjenreise sitt egentlige jeg i forholdet til Frank, prøver å foreta et «sceneskifte» etter samtalen med meg. Men hun faller raskt tilbake i en «holdt» og passivisert tilstand, av frykt for å gjøre eller si noe som Frank ville mislike. Denne tilbakevendende selvtvilen og forvirringen er typiske tegn på at man er hekta. Den 57. dagen snakker Nora strengt til seg selv: 

"Jeg vil ikke ha det sånn, jeg. Jeg vil ha en kjæreste som bryr eg om meg. Som lurer på hvordan det går med meg her hjemme. En som har plass nok til flere. En som vil vite hvorfor jeg våkner hundre ganger på natta og har det kjipt. Faen ta det dyret som grafser i magen min!"

Men hun formidler ikke disse tankene og følelsene til Frank. I stedet sender hun muntre tekstmeldinger som bare signaliserer sol og glede, kyss og klem. Hun føler seg som en smiskeguri, en som fortjener en ærespris i dobbeltkommunikasjon. Hun har det fælt, men sensurerer seg selv hele tiden. Hun misunner venninnenes letthet, den likefremme måten de kontakter sine kjærester på, uten frykt. «Ring Frank, da vel», sier de. «Hva er problemet?!» De skulle bare visst at deres Nora, denne sterke og flotte jenta, skjelver av skrekk ved tanken på å støte Frank, plage ham med uønsket kontakt. Noras handlingslammelse har tatt fra henne følelsen av å være et handlende subjekt, hun er blitt et objekt som liksom har kameraet rettet mot seg hele tiden. Hun føler ikke lenger at hun kan ta selvstendige og uredde initiativ, for alt hun tenker, føler og gjør blir vurdert med Franks kritiske blikk. 

De fleste har opplevd en form for handlingslammelse en eller annen gang i livet, også uten å være i et hekt, men vi bruker nok ordet «handlingslammelse» med for stor letthet. Tenk over hva det faktisk kan bety! Du vil gjøre noe, men kroppen lystrer ikke. Du vil snakke, men er stum. Du vil løpe unna en farlig situasjon, men er så stiv av skrekk at du ikke kan røre deg. Du er med andre ord paralysert, innestengt i din egen kropp. 

SYMPTOM NR 1: JEG FØLER MEG OFTE AVVIST

"Hvis du svarer et stort ”ja” på at du stadig føler deg avvist av kjæresten din, prøv å være konkret. Hvordan kommer avvisningen til uttrykk?

• Blir kjæresten unnvikende eller sint hvis du etterlyser mer kontakt?
• Er det vanskelig å legge planer sammen?
• Føler du deg kritisert og irettesatt?
• Tar kjæresten lite initiativ til å være sammen/ha sex?
• Er det nesten alltid du som tar initiativ?
• Passer det sjelden at dere treffes?
• Synes kjæresten stadig at det er for tidlig å treffe hverandres venner/barn/familie?
• Føler du deg ofte forlatt eller utestengt fra kjærestens verden?
• Vet du lite om hva kjæresten driver med/tenker på?

Når et annet menneske begynner å bety mye for oss, lengter vi etter hans eller hennes tilgjengelighet, at han eller hun er der for oss. Vi vil så gjerne se tegn på at den andre setter oss først, foran jobben, venner, eksen, familien, interesser, Facebook. Vi vil selvsagt ikke at den andre skal slippe alt annet. Men vi ønsker oss en SMS når den andre ikke er der, full oppmerksomhet når vi er sammen, overbærenhet hvis vi sier noe ”feil”, bekreftelse på at forholdet tåler dagens lys. Når du har koblet deg emosjonelt på en annen, er du sårbar for ignorering og avvisning fordi forsvaret ditt er lagt ned. Du har åpnet deg for den andres innflytelse gjennom å bygge ned grensene dine, og du har gjort det i tillit til at den andre vil deg vel.

Tell over hvor mange ganger i løpet av den tiden dere har kjent hverandre det har skjedd at kjæresten din har tatt et initiativ til å treffe deg, snakke ordentlig med deg, ha sex med deg, overnatte hos deg og ta deg med til sine venner og sin familie. Hvis antallet ganger blir forsvinnende lite i forhold til hva du kunne ønsket deg, og hvis opplevelsen av å være avvist hele veien har vært en kilde til fortvilelse for deg, er det overveiende sannsynlig at kjæresten din ikke opplever seg som kjæresten din eller er sterkt i tvil om forholdet. Nora greier ikke å innse dette faktum, hun henger på til Frank gjør det slutt, selv om tallenes tale er klinkende klar når hun selv gjør opp regnskapet den 139. dagen:

”139 døgn med Frank, 36 netter i samme seng, 10 av totalen hos ham, 16 av totalen hos meg, 8 av totalen på hytta, 1 av totalen i London. 13 ganger sex av totalen ... 13 ganger sex? På 139 døgn? ... det kan ikke stemme? ... 8 av dem på mitt initiativ ... 6 på hans ... det blir 14. Har vi ikke hatt sex mer enn 14 ganger på 36 netter i samme seng? På fire og en halv måned? Her må det være noe feil. Jeg er elendig til å regne. Det var en jævlig dårlig idé, dette. Ikke finner jeg kalkulatoren min, heller.” "