TOTALT UTSLITT OG SYKMELDT

Anonym sa ...

Jeg har nå lest bloggen fra ene enden til andre. Og jeg har funnet litt ro fordi jeg kunne lese at også andre har opplevd lignende ting. For 2,5 mnd siden ble jeg dumpet etter å ha vært hektet i 6,5 år!!!

Jeg er en kvinne i lederstilling, veloppdratte og flinke barn, gode venner og god økonomi. I det hele tatt så har jeg ett perfekt liv. MEN så er det ikke det allikevel ...

For jeg er totalt utslitt etter å ha vært hektet i så mange år. Sykmeldt og går nå til psykolog en gang i uken. Etter at jeg ble dumpet så gjorde jeg ikke noe annet enn å gråte, men samtidig kjente jeg hvor godt det var å ikke sjekke tlf hvert eneste minutt i ett håp om at jeg hadde fått sms. Ingen dag var god før jeg hadde hørt fra ham. Jeg har tilbedt mannen, og fått akkurat nok tilbake til å henge der. Mannen har i denne tiden fridd til en kvinne, fått et barn med en annen kvinne og til slutt fortalte han meg at det var meg han ville ha, han måtte bare bli ferdig med pappapermisjonen først. Jeg har lånt ham mye penger, jeg har betalt regninger for ham (mens han hadde samboer). Jeg tok pause på jobben for at han skulle kunne ringe meg når det passet for ham. Jeg har tatt fri fra jobb for å møte ham. Jeg har sørget for barnefrie helger for at han skulle komme innom i 20 min ...

Nå har det gått 2,5 mnd siden jeg ble dumpet. Jeg samler krefter og er mye ute og går. Og samtalene hos psykologen hjelper mye. Men denne bloggen har virkelig fått opp øynene mine for hva jeg har holdt på med.

Jeg sliter med angsten for aldri å møte en mann igjen. Jeg tar to forskjellige sovemedisiner fordi kroppen er helt ute av rutiner for søvn. Pga hans jobb som innebærer nattevakter og helgejobbing så har jeg vært parat til å svare på tlf døgnet rundt. Og jeg er kjemperedd for at han skal ta kontakt for jeg VET at jeg ikke klarer og stå i mot ham. Men den aller verste angsten ligger i at jeg føler at jeg aldri vil komme til å føle lykke igjen. Jeg eksisterer i en monoton boble basert på de daglige pliktene og ansvar. Jeg isolerte meg ganske tidlig i forholdet og har ikke funnet styrken til å gå ut i verden igjen. Jeg analyserer hver minste ting og klarer ikke og ta en dag av gangen ...Og så er jeg så skuffet over meg selv for at jeg har latt meg selv være så hektet, når jeg er så sterk og flink på alle andre områder ...

Men i morgen skal jeg kjøpe boken...:-)