TIL ALLE HEKTABLOGGERE FRA "K"

Det har gått noen dager etter Magasinet på lørdag, og jeg ser at reportasjen har nådd frem, i hvertfall til noen av dere. Så innmari bra!:)

Å stå i en hekta-tilværelse kan godt sammenlignes med å befinne seg i en labyrint; man finner ingen soleklar utvei, det gis ingen svar man kan stole på. Man øyner et håp, men i neste øyeblikk møter man veggen, igjen og igjen. Samtidig blir man mer og mer utmattet av å løpe rundt alene uten å nå et mål. Man mister kanskje grepet om hva som egentlig er målet også, og man blir isteden oppslukt av situasjonen.

Flere har vært hekta i mange år. Jeg også. Og mange av oss har ikke ant hva vi har stått i. Det har gått femten måneder siden jeg startet den konstruktive avhektingen, og da jeg startet hadde jeg ingen andre hjelpemidler enn min egen analytiske hjerne og et sønderknust hjerte. Hjernen jobbet sakte, det var så mye som måtte vurderes i alle retninger. Hjertet var fullstendig utkjørt etter flere år i fri dressur mellom savn, sorg, misforstått kjærlighet og sikkert mange andre følelser. Det koblet nærmest helt ut og ble likegyldig. Hjernen overtok styringen. Jeg ser helt klart at det var hjernen som tok beslutningen om at jeg MÅTTE komme meg ut av forholdet! Og det tok altså et helt år før jeg fikk ro nok til å la både hjerne og hjerte samarbeide igjen. Hekta-boken til Nora og Sissel fungerte som en slags veibeskrivelse ut av labyrinten. Jeg var allerede på vei, men det å få en "diagnose" gav meg ro nok til kunne se "min Frank" i et mer riktig og helt perspektiv, med både hjerte og hjerne tilstede.

Et lite råd til selvhjelp sånn på tampen: Når du leser på bloggen om andre som er i samme håpløse situasjon som deg selv, prøv å skriv ned et svar (gjerne for deg selv) der du gir vedkommende din egen vurdering av hva som kan være en konstruktiv løsning. Det å stå litt på utsiden i en løsningsorientert rolle, kan ofte være nyttig i jobben med å finne svar på egne problemer!:)

:) K

HEKT - MANIPULERING - PSYKOPATI?

Mange som skriver på bloggen lurer på hva de egentlig er blitt utsatt for, noen over flere år. Vi må huske at de fleste som havner i et hekt, surrer seg inn i en relasjon til en som driver med utilsiktet hekting, altså en som ikke har dårlige intensjoner, som ikke er ute etter å skade, men som har liten oversikt over hvordan han eller hun virker på andre. Denne formen for hekting har vi litt spøkefullt kalt for "franking" i boka vår. Andre har vært utsatt for den mer ondartede sorten hektere, der bevisst manipulering er en del av hans eller hennes væremåte.

I sin bok Manipulasjon- Forståelse og håndtering, trekker psykolog og jurist Grethe Nordhelle opp grensene mellom hverdagsmanipulasjon, påvirkning, overtalelse, farlig manipulasjon og psykopati. Den kan være nyttig lesing. Nordhelle sier at kjennetegn ved en "ekte manipulator" bl.a. er at vedkommende er bevisst strategisk og planlegger sine handlinger vis-à-vis "offeret". En manipulator endrer sine strategier underveis hvis han/hun blir avslørt eller ikke lykkes av andre grunner. En virkelig manipulator kontrollerer sinne, skjuler hensiktene sine og er vanskelig å avsløre. Personen spiller på andres følelser, er en god observatør og jobber for å holde andre i sjakk. En manipulator - liksom en psykopat - kan være vanskelig å unnslippe, men Nordhelle har råd for hvordan du kan gjøre det. (Du finner boken og andre nyttige linker under fanen LITTERATUR.)

En "Frank" eller "Frankine" må altså ikke forveksles med en manipulator eller psykopat - verstingutgaven av manipulatoren. Den gode nyheten er altså, at dersom din hekter er en "Frank" eller "Frankine", så er det lettere å sette grenser for ham eller henne og komme løs.

Beste hilsen
Sissel