Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.
Viser innlegg med etiketten avvisning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten avvisning. Vis alle innlegg

onsdag 19. januar 2011

SJALUSIENS VEKSTVILKÅR

Det er mange som skriver om sjalusi på bloggen, og det er bra! Sjalusi er en av de mest uverdige følelsene vi kan ha, så det er fint at den luftes ut! 

Det er skambelagt å være sjalu, det betraktes av mange som et tegn på umodenhet. Derfor gjør det vondt å innrømme at man er sjalu. I psykiatrien er sjalusi tradisjonelt blitt sett på som et tegn på tidlige traumer og tilknytningsskade i barndommen, og det kan noen ganger være riktig. Er du blitt forlatt, sviktet eller blitt vilkårlig behandlet av omsorgspersoner som liten, kan du bli redd, sjalu og klamrete overfor en partner senere i livet. Eller verre, du kan bli voldelig og kontrollerende. 

"Grunnløs" sjalusi kan ødelegge et parforhold helt, men så er det bare dette at sjalusi sjelden er helt grunnløs, følelsen oppstår sjelden i et vakum. Mange av de parene jeg arbeider med strever med sjalusi-følelse hos den ene parten, og når vi går nærmere inn på hva som ligger under, er følelsen ganske logisk. Sjalusi oppstår ofte når den ene opplever at den andre glipper unna, virker hemmelighetsfull, er blitt fjern, fremmed, jobber ekstremt mye, er alle andre steder enn hjemme, ikke prioriterer forholdet, ikke orker sex, ikke ser den sjalu partens emosjonelle behov og så videre. Da må vi nøste og prøve å finne den såre "underteksten" i den sjalu partens anklager, sinne og utbrudd, og "underteksten" er ofte slik: "Du er ikke her for meg lenger, jeg føler at du forsvinner for meg". Det er tristhet og frykt for å miste den andres kjærlighet som ofte ligger under sjalu atferd, ikke et behov for å kontrollere og dominere. Det er opplevelsen av selv ikke å ha noen kontroll i relasjonen som skaper denne fortvilte kavingen som kalles sjalusi. Sjalusien kan være grunnløs i den forstand at den andre slett ikke er verken utro eller på vei bort, men følelsen av å være forlatt stimuleres av partnerens bortvendte væremåte.

I hekt-relasjoner er sjalusi derimot IKKE grunnløst. Et hekt vedlikeholdes jo nettopp fordi den tilbedte ALDRI er forutsigbar, tydelig og stabilt tilgjengelig - Frank eller Frankine er faktisk ikke påkoblet, kun periodevis. 

Både K og SLITEN SIRKUSPUDDEL forteller under innlegget FALT DU FOR FRISTELSEN IGJEN? at de ikke har vært spesielt sjalu av seg tidligere. De er himmelfalne over sin egen tilstand, men begge ser at det er deres personlige Frank som aktivt har bidratt til å skape sjalusifølelse hos dem. Derfor er det helt korrekt når K sier at et "hektmiljø er en fruktbar grobunn for absolutt ALLE dårlige egenskaper, og de eskalerer bare man blir værende lenge nok." 

Så altså: Kuren er å bestemme seg for å hekte seg av, binde seg til masten når tvilen melder seg, bruke venner, bok, blogg, jobb og alle gode ting i livet for å roe ned sitt eget elektrifiserte system og finne mening et annet sted enn i den smertefulle hekt-relasjonen.

Beste hilsen Sissel

mandag 1. november 2010

SYMPTOM NR 1: JEG FØLER MEG OFTE AVVIST

"Hvis du svarer et stort ”ja” på at du stadig føler deg avvist av kjæresten din, prøv å være konkret. Hvordan kommer avvisningen til uttrykk?
  • Blir kjæresten unnvikende eller sint hvis du etterlyser mer kontakt?
  • Er det vanskelig å legge planer sammen?
  • Føler du deg kritisert og irettesatt?
  • Tar kjæresten lite initiativ til å være sammen/ha sex?
  • Er det nesten alltid du som tar initiativ?
  • Passer det sjelden at dere treffes?
  • Synes kjæresten stadig at det er for tidlig å treffe hverandres venner/barn/familie?
  • Føler du deg ofte forlatt eller utestengt fra kjærestens verden?
  • Vet du lite om hva kjæresten driver med/tenker på?
Når et annet menneske begynner å bety mye for oss, lengter vi etter hans eller hennes tilgjengelighet, at han eller hun er der for oss. Vi vil så gjerne se tegn på at den andre setter oss først, foran jobben, venner, eksen, familien, interesser, Facebook. Vi vil selvsagt ikke at den andre skal slippe alt annet. Men vi ønsker oss en SMS når den andre ikke er der, full oppmerksomhet når vi er sammen, overbærenhet hvis vi sier noe ”feil”, bekreftelse på at forholdet tåler dagens lys. Når du har koblet deg emosjonelt på en annen, er du sårbar for ignorering og avvisning fordi forsvaret ditt er lagt ned. Du har åpnet deg for den andres innflytelse gjennom å bygge ned grensene dine, og du har gjort det i tillit til at den andre vil deg vel.

Tell over hvor mange ganger i løpet av den tiden dere har kjent hverandre det har skjedd at kjæresten din har tatt et initiativ til å treffe deg, snakke ordentlig med deg, ha sex med deg, overnatte hos deg og ta deg med til sine venner og sin familie. Hvis antallet ganger blir forsvinnende lite i forhold til hva du kunne ønsket deg, og hvis opplevelsen av å være avvist hele veien har vært en kilde til fortvilelse for deg, er det overveiende sannsynlig at kjæresten din ikke opplever seg som kjæresten din eller er sterkt i tvil om forholdet. Nora greier ikke å innse dette faktum, hun henger på til Frank gjør det slutt, selv om tallenes tale er klinkende klar når hun selv gjør opp regnskapet den 139. dagen:

”139 døgn med Frank, 36 netter i samme seng, 10 av totalen hos ham, 16 av totalen hos meg, 8 av totalen på hytta, 1 av totalen i London. 13 ganger sex av totalen ... 13 ganger sex? På 139 døgn? ... det kan ikke stemme? ... 8 av dem på mitt initiativ ... 6 på hans ... det blir 14. Har vi ikke hatt sex mer enn 14 ganger på 36 netter i samme seng? På fire og en halv måned? Her må det være noe feil. Jeg er elendig til å regne. Det var en jævlig dårlig idé, dette. Ikke finner jeg kalkulatoren min, heller.” "