HØR SISSEL PÅ RADIO'N I DAG

Sissel har innslag i Norgesmagasinet på Radio Norge mellom kl 19 og 20.

AKSEPTER DINE EGNE FØLELSER!

Sissel Gran sier ...

Kjære alle dere som sliter med å gi slipp,

Alle som strever med frigjøringsprosessen etter et hekt (og all annen form for avhengighet) forteller om tomhetsfølelse, tristhet, frykt og "tilbakefallstanker". Dette er pinefullt, men normalt, fordi hjernen, hjertet og hele nervesystemet har vært overbeskjeftiget med hvordan å opprettholde kontakten med "den tilbedte". Alt har handlet om dette. Resten av tilværelsen har vært mer eller mindre ignorert. Når man begynner å hekte seg av, forsvinner derfor all opplevelse av mening med tilværelsen, men dette er en illusjon! Livet er der fortsatt, det bare venter på deg og har ventet på deg hele tiden. Meningen med tilværelsen er ikke borte, det er hektet (og den som har hektet deg) som har "hypnotisert" deg til å tro at alt annet er uvesentlig.

Tomhetsfølelse, sorg og frykt vil begynne dempe seg i det øyeblikk du begynner å akseptere at dette ikke har vært kjærlighet, men et hekt.  I det øyeblikk du begynner aksepterer dine egne følelser: tristhet, skuffelse, skam og så videre, er du på vei ut av hektet. 

I boka er det en illustrasjon av "Endringshjulet" og fasene de fleste går gjennom når de skal løsrive seg fra hekt og annen avhengighetsatferd. Du vil se at "tilbakefallstanker" er normalt. Man er ikke svak og dum, det er bare utrolig vanskelig å drepe sitt eget håp, men det er altså det man må - med venners hjelp, gjennom å snakke med andre som har lignende erfaringer, ved å følge med på denne bloggen, og noen ganger gjennom å oppsøke en terapeut.

Gjennom kognitiv terapi, hvor du blant annet lærer å koble om hjernens nettverk og gjenopprette en sunn kontakt mellom tanker og følelser, kan du få hjelp til å hekte deg av.

Beste hilsen

Sissel

DET NYTTER!

Anonym sa ...
Jeg er en kvinne på vei ut av et seks år langt hekt. Har ikke lest boka, men ble gjort oppmerksom av en venninne som følte at Sissel Gran snakket om meg da hun var på tv i forb. med bokutgivelsen. Jeg har lest en del her inne, og jeg ser at dette gjelder jo meg, i aller høyeste grad. 
Å komme ut av hektet kan kanskje sammenlignes med røykeslutt etter mange års inngrodd avhengighet, bortsett fra at det tar mye lenger tid og det er ikke på langt nær så glamorøst å snakke høyt om. Man blir veldig ensom, tidvis bitter og man har vanskeligheter med å se gevinsten like lett som ved kutt av sigaretter. Jeg har kun to venninner som kjenner til min historie, og jeg føler at hektet har blitt min identitet overfor disse to. Det betyr at jeg ikke har orket å omgås dem så ofte i den siste tiden. De minner meg om ham og de gjør det tillatt for meg å bruke tid på å snakke om han. Dessuten har de ved et par anledninger kommet med positive hentydninger om hans person, noe som sikkert er velment, men som blir helt feil for meg. 
Jeg har forsøkt å bli avhektet flere ganger tidligere, men har blitt innhentet ved manipulasjon, løgner og en enorm følelse av å være kjærlighetsløs og alene. I en periode tenkte jeg at hvis jeg bare falt for en annen mann, så ville jeg bli avhektet. Men man faller ikke for andre dersom man er hektet! 
Å bygge opp en ny, positiv selvfølelse har vært viktig for meg. Å se verdien av meg selv, uten ham. Jeg var en aktiv jente før jeg traff ham, og jeg gjenopptok trening for et år siden. Jeg har trent hver dag for å kjenne at jeg lever! Tiden som tidligere var forbeholdt passiv venting på han, har jeg omgjort til noe som gavner meg. Jeg trener sammen med bekjente for å ha et positiv fellesskap med noen som ikke kjenner hverken ham eller sannheten om mitt hekt. 
Innimellom jubler jeg innvendig over at tiden har gått uten at jeg har tenkt på ham. Det kan dreie seg om alt fra små timer til en hel arbeidsdag. Han slettet meg fra vennelisten sin på facebook for over tre år siden slik at jeg ikke skulle ha innsyn i hans liv. Nå er jeg så godt som helbredet fra å sniktitte på den åpne vennelisten hans. Jeg er ferdig med den evige jakten som var så destruktiv. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjørt rundt og lett etter han, med minst ti forskjellige adresser til potensielle elskerinner. Det sykeste er at jeg nærmest ble glad da jeg oppdaget bilen hans utenfor en av adressene. Jeg kunne endelig slappe av, jeg visste hvor han var og jeg kunne kjøre hjem igjen for å sørge. Jeg følte på en måte lettelse over å få bekreftet mistanken min, uten at jeg klarte å se min egen destruktive offerrolle. 
Jeg kjenner meg nokså trygg på at jeg ikke kommer til å manipulere meg selv til å ta kontakt med ham igjen. Jeg avsluttet med å avvise han på en så stygg måte at jeg håper jeg må krype ned på rennesteinsnivå for å få aksept igjen, og det akter jeg absolutt ikke å gjøre. Men jeg skjønner også at det gjelder å motstå manipulasjon fra hans side. Han har sort belte i slike innfallsvikler. Han kan, hvis han vil, få en stygg avvisning til å bli et glimrende påskudd til å kontakte meg, selv etter flere uker og måneder. 


Jeg er på rett vei! Og jeg vil så veldig gjerne rope ut til alle som sliter: DET NYTTER Å KUTTE ET DESTRUKTIVT MØNSTER selv om gevinsten virker tilsynelatende utopisk, for ikke å si verre enn utgangspunktet.

SYMPTOM 5: JEG OVERVELDES AV MOTSTRIDENDE FØLELSER

Utdrag fra Hekta på et håp om kjærlighet

I hektet sitter du på en dumphuske. I det ene øyeblikket er du oppe, i det neste er du nede. Eller verre, du sitter på monster-berg-og-dal-banen og farer euforisk til topps for i neste sekund å rase mot undergrunnen med hjertet presset opp i halsen. Kjenner du deg igjen i noen av påstandene under? 

• Følelsene mine skifter så fort – fra håp og glede til dyp fortvilelse 
• Jeg føler at jeg ikke kan stole på egne vurderinger 
• Jeg bestemmer meg for noe, men ett ord fra kjæresten, så ombestemmer jeg meg 
• Jeg greier ikke å ta beslutninger lenger 
• Jeg diskuterer kontinuerlig med meg selv 
• Jeg greier ikke å tenke klart 
• Jeg kan føle meg rasende på kjæresten og angre i neste øyeblikk 
• Den ene dagen vil jeg gjøre det slutt, den neste vil jeg bli for alltid 

I hektet kan positive følelser bli avløst av negative i løpet av sekunder. Du kan oppleve en situasjon som varm og trygg, men plutselig, uten at du vet hvorfor, snur stemningen og du blir kald innvendig. Hva har skjedd? Har du sagt noe feil? Har du vært for direkte? Sluppet ut for mye damp? Kjærestens varme ansiktsuttrykk er borte, og kroppen hans/hennes signaliserer motvilje. Du føler deg ikke lenger ønsket, situasjonen er ikke lenger trygg, og du aner ikke grunnen til det. Sånt kan selvsagt skje i ethvert forhold, for mange par har minefelt som det er farlig å bevege seg inn i. Men i hektet er det sånn støtt! Du opplever stadig at du feilvurderer både følelser og situasjoner, det blir farlig å tro at noe som helst er i orden i mer enn ti minutter. Innimellom, når du er alene, føler du deg ganske gal, rett og slett. Du snakker høyt til deg selv, går hvileløst fram og tilbake hjemme hos deg selv og kjefter og banner eller gråter og stønner høyt. Du river deg i håret, forakter din egen ubesluttsomhet og manglende evne til å skjære gjennom. Så ringer kjæresten og er blid i stemmen, og dermed dumper du ned i en stol og smiler med hele kroppen. Alt er bra! Du er en overspent tosk! Etter samtalen er du fylt av energi og rydder, vasker og kaster bøss og skrot. På kvelden når dere treffes, føler du deg som en verdensmester. Etter et kvarter kjenner du at noe skurrer, du aner ikke hva, du blir stiv av uro, og øyeblikket av lykke er over. De fleste forhold vil selvsagt gå gjennom en fase med uvisshet i starten, med følelsesmessig pendling, med tolkninger og feiloppfatninger. Problemet med hektet, er at dette er en type forhold som aldri blir skikkelig definert. Usikkerheten vedvarer, som en permanent tilstand, ikke som et uttrykk for jomfruelig famling i forholdets tidlige fase. 

Etter hvert som forholdet mellom Nora og Frank utvikler seg (eller snarere ikke utvikler seg), øker Noras ambivalens. Hun sier ofte et stort nei til Frank inni seg, fordi hun kjenner at relasjonen ikke er bra for henne. Allikevel ender hun alltid opp med et ganske skjelvende, lite ja. Hun lar seg drive av håpet om at Frank skal slukke tvilen hennes, og derfor kan hun ikke ta sin egen opplevelse av motstand på alvor. Pendlingen mellom ja og nei blir en konstant tilstand i henne. Hun mister dømmekraften, den sunne fram-og-tilbake-bevegelsen- mellom følelser og tanker som er forutsetningen for selvkorrigering og for at vi skal kunne ta valg som er bra for oss. Når dømmekraften svikter, er det vanligvis et tegn på at det er følelsene våre som ignoreres eller undertrykkes. Vi innstiller oss helt på den andres frekvens, og dermed lukker vi oss for våre egne emosjonelle signaler og kutter ut vårt indre kompass.

16 ÅR OG KJEMPEREDD

I går fikk vi en henvendelse fra en jente på 16 som hørte om boken vår på Hallo P3. Hun skriver at hun i fjor ble kjent med en gutt som var litt eldre enn henne, og bodde mange timer unna. De ble sammen én måned etter at de ble kjent. Forholdet var vanskelig på alle måter. Det var av og på, frem og tilbake. Men de gangene de så hverandre var det fantastisk! skriver hun. 

Han gjorde det slutt for tre måneder siden. De har snakket sammen nesten hver dag etter bruddet og de dagene de ikke har kontakt, vet hun ikke hvor hun skal gjøre av seg.

Skolefokuset hennes er borte. "Jeg klarer ikke å konsentrere meg, vet ikke hvor eller hvem jeg er selv, engang," skriver hun. 
Hun har litt lyst på et forhold med ham, men samtidig ikke, for hun vet at de ikke passer sammen, men likevel føler hun at hun fortsatt må ha ham: 

"Uten ham i livet mitt føler jeg meg utrygg og kjemperedd, jeg liker det ikke! Gråter om kveldene av ensomhetsfølelse. Hva skal jeg gjøre? Har dere noen råd? Burde jeg fortelle ham at jeg tror at jeg er hekta på ham? Dette er blitt for mye for meg ... jeg faller sammen snart. Det er 1 million ting jeg kunne skrevet om dette her, men jeg ganske enkelt redd."

Sissel svarer henne her:
Kjære deg,
Du holder dessverre liv i de smertefulle følelsene dine fordi du snakker med eks-kjæresten din nesten hver dag. Hjernen din (og hjertet ditt) får ingen mulighet til å koble seg av ham. Du lider av hektets verste symptomer: Du har mistet grepet på skolen og du kjenner ikke deg selv igjen. Du lider av selvfølelse-tap, som vi kaller det, og dette er veldig alvorlig. Det er faktisk et sunnhetstegn at du blir redd! Det er den indre alarmklokken din som ringer og prøver å hjelpe deg ut av hektet ditt. Du må gjøre alt du kan for å løsrive deg, for som du sier - du VET inni deg at dere to ikke skal være sammen. 
Jeg råder deg til å skaffe deg HEKTA, lese den nøye og følge "oppskriften" på hvordan man hekter seg av. Noras detaljerte historie om hva som skjedde med henne, vil også kunne gi deg styrke til å forstå hva du har havnet i og hva du må gjøre for å løsrive deg. Du trenger venners hjelp, og kanskje også familiens, hvis du har tillit til dem. Hvis du ikke får det til på den måten, må du søke hjelp, hos helsesøster, fastlege eller en annen profesjonell hjelper.
Det vondeste og verste er at du må be ekskjæresten din om ikke å kontakte deg. Du må blokkere kontakten med ham for å hjelpe nervesystemet ditt til å falle til ro igjen, for nå er du inne i en stresspiral som bare kjører hodet ditt natt og dag.


Du kommer til å bli glad igjen, det vet vi. Skole og venner kommer til å bli viktig igjen, du kommer til å få tilbake livet ditt.

Beste hilsen
Sissel

HVORDAN KAN HAN VÆRE SÅ SLEM MOT MEG?

Kjære Sissel,
Først må jeg takke for en flott bok som vil hjelpe mange til å finne styrken og komme ut av denne "HEKTEN". Det er så vondt og stå oppi dette og jeg gleder meg til å bli "fri".
Du hadde lagt inn et flott innlegg her som belyser min hverdag og "hektens bakside".
Du beskriver den som er i en "hekt" akkurat slik jeg kjenner meg igjen ... uff, skremmende opplevelse engentlig.
Du sier at: "den som blir intens dyrket kan bli overselvsikker og hensynløs. HVORFOR?? Han jeg har hatt et forhold til er slik mot meg ... og jeg forstår ikke hvordan han kan være så slem mot meg?? Så kald og hensynsløs? Han sier at jeg er fin jente med en fantasisk personlighet og at han er veldig glad i meg ... og så blir han helt kald og hensynløs og bare skriker til meg ... blir bare vondt.
hilsen M

HJELP OSS Å HJELPE ANDRE

Skriv til TARA og kommenter reportasjen på nettsidene deres. På den måten kan vi få spredd hekta-budskapet også i TARAs neste nummer :)

SYMPTOM 4: JEG FØLER MEG PÅ EVIG JAKT

Utdrag fra Hekta på et håp om kjærlighet

Er du hekta, blir du veldig var. Du blir hypersensitiv, som en jeger. Plutselig finnes det ikke bagateller i livet ditt lenger! Det vil si: Alt annet enn kjæresten blir en bagatell. Livet ditt blir en bagatell. Jakten på kjæresten blir hovedprosjektet: 

• Jeg vokter på alt kjæresten sier og gjør 
• Jeg leter alltid etter tegn på kjærlighet 
• Jeg bruker enhver anledning til å prøve å lage avtaler om å treffes 
• Det hender jeg kjører eller går forbi der kjæresten bor i håp om et «tilfeldig møte» 
• Noen ganger spionerer jeg på kjæresten på Facebook og lignende 
• Jeg vrir hjernen for å finne på aktiviteter som jeg håper kjæresten vil like 
• Jeg dropper alltid andre avtaler hvis kjæresten har tid til meg 
• Jeg gjør alt for å få bekreftelse og oppmerksomhet 
• Jeg lider av «The Disease to Please», Alt-for-deg-syken 

Hvor blir det av deg i all denne jaktingen og ventingen? Den kraften og utholdenheten du viser, er beundringsverdig, men standhaftigheten din har en skyhøy pris. Denne prisen handler om at du er i ferd med å bli fullstendig overtilpasset. Det blir så viktig for deg å behage kjæresten, å peile deg inn på hans eller hennes sinnsstemning, lese hans eller hennes signaler, være tilgjengelig til enhver tid, at du er godt i gang med å utslette deg selv. Dermed rammes selvfølelsen din, for du har sluttet å ta hensyn til hva du selv vil, trenger, føler og tenker. Det er en farlig blanding av tvil og tro som driver deg. Du tviler på kjærestens hengivenhet – men samtidig tror du tilstrekkelig på forholdet til å henge på som du gjør. 

Hvis du hadde tillatt deg selv å tvile mer, kunne du kanskje begynt på en løsrivelsesprosess, men det er den iherdige troen din som gjør hektet så motstandsdyktig mot fornuft. 

Du jakter på kjærligheten i dette forholdet, men ikke glem at du løper som i ørkenen mot ditt fata morgana, den oasen som ikke eksisterer, som bare er en illusjon, slik jeg beskriver dette innledningsvis. Din strevsomme jakt opprettholdes akkurat på samme vis som rottas spaktrykkende atferd, i forventning om at den elskede pelleten skal dumpe ned i matskålen. Rotta har lært at utholdenhet kan gi gevinst, og det har dessverre du også, for innimellom er kjæresten din varm og nær og oppmerksom. Da vaskes tvilen vekk, og troens flamme slår ut i deg – for en stund. Men jakten din handler selvsagt også om frykt for å miste en person du har knyttet deg til emosjonelt. Du er jo ingen rotte, du er et menneske med tanker, følelser og drømmer. 

En jaktende, hekta person kan virke særdeles slitsom – både for kjæresten og for andre. Men dette er vanskelig å forstå for den som er midt i et hekt. De aller færreste synes en selvutslettende person er en interessant partner over tid. Velvilje og en positiv holdning er helt fint, men ikke en kronisk «alltid beredt»-stil. Det skyver andre bort. Det inviterer til skjødesløshet hos kjærester, noen ganger til slemhet. Den som blir for intenst dyrket, kan bli overselvsikker og hensynsløs – eller overveldet og lei. 

Nå er det jo ikke slik at det ikke er lov å jakte på en kjæreste. Tvert imot. I arbeidet med å finne en hjertenskjær, handler det ganske mye om jakt og erobring, både for kvinner og menn. Men det vil jo alltid være slik at en god jeger vet å kontrollere sine trekk, være lydhør og oppmerksom, time riktig og slå til når det gjelder. En svett og nervøs jeger som blir overfokusert på egne prestasjoner, vil bomme på målet. 

10 TRINN TIL BEDRE SELVFØLELSE

TARA har lagt ut en artikkel om hekt på det nye nettstedet sitt. Klikk her for å se artikkelen. Klikk her for å se 10 trinn til bedre selvfølelse.

Hilsen Nora

TAROT - EN FARLIG SUTTEKLUT

Hei Sissel og Nora
 
Takk for en fantastisk bok! En venninne tipset meg om bloggen, en annen venninne som hadde lest boken ringte meg å anbefalte den. Vi sitter nok begge i et slags hekt på håp om kjærlighet og boken har hjulpet oss til å se oss selv tydeligere og kanskje få en forklaring på adferd vi med fornuftshjernen vår skammer oss over....
 
Jeg synes tittelen på boken er fenomenal og stikker rett i hjertet, for det er ikke kjærlighet som er hektet, det er håpet om det! Håpet om tilhørighet, trygghet, intimitet, nærhet, det å få lov å elske og bli elsket tilbake.

Selv har jeg hatt en lei tendens til å falle inn i fysiske/seksuelle relasjoner meget raskt ... og  begynt å håpe på kjærlighet ... kanskje forvekslet hudkontakt og myke blikk med kjærlighet ... Så har den utkårede alltid oppført seg delvis avvisende, ikke totalt avvisende, da ville jo håpet vært dødt, men delvis. Og jeg er jo en iherdig person, en som liker å jakte, å strebe mot høye mål.. så denne kjærligheten med akkurat denne personen skal jeg bare ha!!! Dette har ført til mye av det som beskrives så godt i boken; mister grepet om virkeligheten, mister meg selv, svekker selvbildet, sosial isolasjon. Det er så befriende når dere skriver at det er ikke depresjon, du har ikke fått ME, du er bare hekta på et håp om kjærlighet! For gudene skal vite at symptomene ligner på det førstnevnte.
 
Men det viktigste jeg hadde lyst til å skrive her er at dette håpet om kjærlighet kan føre til en avhengighet som kan knekke økonomien ... og selvfølelsen totalt ... Denne avhengigheten er forbundet med mye skam, en skam som er verre enn skammen for hektet. Når du nekter å lytte til din egen stemme når du er i en hektrelasjon, når du overbeviser deg selv om at den utkårede bare må ha litt mer tid, er blitt såret før, har hatt ukjærlige oppvekstforhold og dermed trenger tid for å åpne seg, bare må bli mer kjent med meg for å tørre å slippe de sterke følelsene til, og når han plutselig blir stille på sms og ikke svarer deg på tross av flere purringer... ja, da er det godt å ha en alliert i spådamer/spåmenn som opprettholder det sterke HÅPET ditt! Hvis du overbeviser deg selv om at han vil komme til slutt, så er 95% av alle spådamer enige med deg. De støtter ditt håp om kjærlighet, de lar ikke dette håpet dø. Hvis en spådame/spåmann sier noe annet, så ringer du bare en ny. Det forferdelige er at dette forvirrer intuisjonen din, gjør din indre stemme svakere for deg samtidig som det kan ruinere deg ... 29.90 pr minutt og andre takster fra mobil (dvs litt dyrere). Det er en rekke steder du kan ringe, frem til kl 24.00 hver kveld. På lørdagskveldene når man ofte er ekstra sårbar, sender spåstedene de ut sms om helgetilbud/nye spådamer! Tusenlappene flyr fort avgårde, sammen med skammen og den svært vanskelige økonomien som gjør at du aldri har råd til å kjøpe deg noe ekstra, aldri råd til ferie, må låne penger av venner, låne på kreditt. Dette i kombinasjon med det romatiske hektet er livsfarlig ... skadelig for sjelen, trekker energien ut av deg ... samtidig som selvbildet svekkes brutalt.
 
Jeg har jobbet med å komme ut av denne avhengigheten lenge og føler nå at jeg er på rett vei. Livsenergien er på vei tilbake:-) Og tusen, tusen takk for denne boken, den gir meg mer forståelse for hva dette handler om og mer innsikt øker sjansene for å komme ut av det romatiske hektet samtidig som den understeker for meg  hvor viktig det er å aktivt lytte til min indre stemme og handle i tråd med den.

TATT AV VINDEN - SE FILMEN!

Kan Rhett Butler (Clark Gable) ha vært hekta på håpet om Scarlett O'Hara (Vivien Leigh) i filmen Tatt av vinden (Gone with the wind) - kjærlighetsfilmen over alle kjærlighetsfilmer? Vi tror det. Sjekk ut selv. Hør den siste replikkvekslingen mellom dem her.

Enjoy!
Sissel og Nora

BOKKAFEEN PÅ NORLI, 24.11.2010

Takk til alle dere som kom for å høre på oss! 90-100 publikummere. En fabelaktig lytterskare! Norli har sjelden opplevd større oppmøte og solgt flere bøker under et arrangement. Hekt-tematikken treffer åpenbart mange flere enn vi har våget å tenke.

Hilsen Nora og Sissel

ET DIKT - "EVIG KRANGEL"

Anonym sa ...

Evig krangel

Eg seie ikkje te deg kos’n eg har det,
ell’r kos’n eg følar det,
for at vi ska’ krangla om det,
ell’r for at du ska’ sei’ te meg:
Slik kan du ikkje føla.

Eg seie ikkje te’ deg kos’n eg gjenna vil ha det,
ell’r kos’n eg gjenna vil føla,
for at vi ska’ krangla om det,
ell’r for at du ska’ sei’ te meg:
Slik kan du ikkje få det.

Eg utleverar ikkje meg sjøl te’ deg,
for at vi ska’ krangla om det,
ell’r for at du ska’ bruka det mot meg,
i neste krangel.

Eg vett du bryr deg,
eg vett du e’ gla i meg,
og du e’ alt for meg,
men eg har det ikkje slik du meine eg ska’ ha det,
eg føle’ ikkje slik du meine eg ska’ føla,
og eg e’ ikkje slik du meine at eg ska’ vær’.

Så no går eg.
Eg forlate’ deg, slik du forlot meg,
då du ikkje tog deg ti’ te å bli kjende med meg.


VirriVarra© 2010

23. november 2010 13:31

SLUTT PÅ SMS, SYNES JEG FORTJENTE BEDRE

Anonym sa ... 

Jeg skulle hatt denne boka for en stund tilbake. Er nettopp i et samlivsbrudd. Vi prøvde først med pause fra hverandre, men det blei til at jeg hadde kontakt med han og ikke han tilbake. Han ga meg litt hele tia til å henge ting på. Men så blei det mye å gjøre for ham på jobb og da skjøv han meg til side - og jeg satt jo på vent, tror ikke at han skjønnte det sjøl. Han var nok for redd til å si det ansikt til ansikt, for det endte med at han sendte en tekstmeld om at det var slutt. Jeg syns jeg fortjente mer, men det var det han turte.

22. november 2010 11:37

VIL UT AV HEKTET

Anonym sa ...

Jeg er hekta! Har ikke lest boka, men bare ved å se/høre Sissel Gran på God morgen Norge,fikk jeg bekreftelsen som "lammer" meg, men også gir meg håp om å få livet mitt tilbake. Akkurat nå er det kaos, fortvilelse, kvalme, og jeg har svettetokter, for hvordan gir jeg klar melding til han jeg har vært (er) hekta på (over lang tid). Her gjelder det å ta frem styrken i mitt indre, som jeg heldigvis vet at jeg har, men skulle gjerne hatt en person å snakke med akkurat nå.

TAKK, NORA!

Leste reportasjen i VG og kjøpte boken da den kom ut. Vil gjerne takke deg for at du ved å dele din historie med "hele" Norge har gitt meg det verktøyet jeg trengte for å stenge skamfulle tanker ute.
For en tid tilbake var jeg på vei inn i et hekt, men kom meg ut ganske raskt før det gikk for langt. Jeg takker tilfeldigheter for at jeg fikk en tidlig exit. Til tross for at jeg aldri kom langt inn i noe hekt, så gjorde dette noe med meg. Det er ikke første gangen i mitt liv at jeg er blitt dumpet, eller har dumpet menn etter noen dater, men dette var annerledes fordi jeg satt igjen og følte meg så liten. Jeg var nesten på grensen til å skamme meg over meg selv. Selvtilliten, som vanligvis er god nok, var helt borte. I flere måneder spurte jeg meg selv hva handlet dette egentlig om? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg stilte de samme spørsmålene. Det å bruke så mye energi på et forhold som aldri ble noe enn fire dater er jo helt på trynet. Etter å ha lest din historie, og ikke minst etter å ha lest Sissels analyse, så har jeg fått ting på plass. Vedkommende jeg datet trigget rett og slett krypdyrhjernen min, og denne delen har vi, eller hvert fall jeg, tydligvis liten kontroll over. Det var så befriende. Nå vet jeg hvilke mekanismer som trådte i kraft. Nå har jeg kontroll igjen.

BOKOMTALE

Kommentar til boken fra psykolog, professor dr. philos. Per Schioldborg, UiO

Boken utgjør en sjeldenhet ved at den er todelt; den ene forfatteren (Nora) beskriver sin opprivende skildring av hva det vil si å bli hektet på en søken efter kjærlighet, den andre forfatteren (Sissel) gir som psykolog en inngående analyse av selve hektets psykologi. Denne kombinasjonen gjør boken unik.

Noras fem måneders lange dagbok beretter om lyst, glede, kontakt samtidig med  usikkerhet, fortvilelse og avmakt. Mannspersonen fremstår som sjarmerende, spennende og tiltrekkende, men fremfor alt uklar, upålitelig og selvsentrert, og som atttpåtil velger å forlate henne. I dette dilemmaet kveles Nora langsomt, går ned i vekt (15 kg), lever i vedvarende tvil, forlater sine venner, lider. Beskrivelsen av Noras opprivende kjærlighetssøken er ganske enkelt fremragende; ekte, levende og  gripende.

Bokens andre forfatter, Sissel, gir en særdeles interessant og grundig analyse av hektets symptombilde; selve innlæringen  av konflikten gjennom periodisk forsterkning, lært hjelpeløshet gjennom vekslende forsterkningsbetingelser, og biologisk betinget følelsesaktivering. Forfatteren beskriver her bakgrunnen for  utviklingen av Noras økende sårbarhet og fastlåshet med innsikt og faglig tydelighet, og - like viktig – hvordan komme ut av hektets favntak.

Boken er spennende lesning med stor gjenkjennelsesverdi og grundig analyse. Kombinasjonen er suveren.