AVHEKTING FULLFØRT! MEN HVORDAN FYLLE TOMROMMET?

K. sier ...

Vi skriver mye om hvordan vi opplever selve hektproblematikken her på bloggen, og det kan være god terapi å få det negative frem i lyset.

Noe jeg imidlertid savner er ideer som friskemelder!:) Jeg tenker ikke på sånne "Jippi, jeg er endelig fri fra han/henne!", men kanskje litt mer om hva hver og en har gjort med friheten sin. Hva har dere gjort med dere selv og med alt annet som dere gradvis har tatt tilbake etterhvert som dere har ristet av dere det klamme hekta-grepet? Det kan være nyttig for andre å høre om dette.

Jeg opplevde nemlig et stort tomrom når avhektingsprosessen min startet for alvor. Jeg ble fryktelig ensom med kjærlighetssorg og forvirring. Og jeg ble nesten likegyldig og passiv når jeg ikke lenger skulle ha hodet (og hjertet) stappfullt av problemstillinger. Jeg fikk masse dødtid uten huske hvordan man egentlig slappet av. Jeg hadde ingenting som måtte analyseres, jeg skulle ikke vente på noen og ingen forventet noe av meg. Etter en periode med slitsomme "abstinenser" der jeg så spøkelser på høylys dag og nærmest levde litt utenfor meg selv, begynte så smått virkeligheten å komme til syne. Det har tatt over et år å bli helt "friskemeldt" fra frykten for tilbakefall. Ennå kjenner jeg snev av savn, men der jeg tidligere plasserte min hekter helt øverst på ønskelisten, har jeg nå begynt å se gleden ved andre. Venner og familie bl.a. De har blitt kraftig forsømt.

Underveis i avhektingen har jeg trent mye. Jeg var en aktiv jente før jeg ble hektet, men som alt annet forsvant også den siden av meg i hektkaoset. Mange vil kanskje mene at treningen kun er en erstatning for hektet, at jeg på en måte er avhengig av dette også. Men du verden så mye sunnere og artigere det har vært!:))

For tiden holder jeg på med nedtrapping, eller omorganisering, av treningsmengden min. Jeg er klar(!) for kvelder sammen med venner! Jeg trenger(!) å være der for familien. Og jeg trenger å ha en kveld der jeg bare steller pent med meg selv. Derfor har jeg satt av 3 faste treningskvelder, og da har jeg resten av uken fri til å være noe for andre og meg selv. Det kjennes godt å ha kontroll i livet sitt igjen. Og det er deilig å atter være en positiv støttespiller i vennegjengen.

Så jeg spør,  jeg ... hvordan har dere det?

Klem fra K.