Anonym sa ...
Hei!
Jeg lurer på om jeg kan være hekta! Har lest boken deres med STOR interesse i julen.
Min historie: Begge rundt 30 år. Vi ble sammen for 2 år siden etter at han "jaktet" på meg noen måneder. Vi flørtet lenge, jeg var nok ambivalent på grunn av min daværende livssituasjon og også på grunn av hans rykte som en "flørt". Han jobbet vel og lenge og til slutt føltes det nesten som jeg ga etter ... Ja, man kan vel nesten si at det var jeg som var "hekteren" de månedene dette pågikk (jeg skjemmes ved tanken!!), men jeg mener nå oppriktig at jeg ble forelsket og elsket denne mannen, det var ingen andre i bildet.
Vi ble sammen og hadde noen fine måneder sammen. MEN - etterhvert som jeg gled mer og mer inn og på plass i forholdet, gled han bort fra meg. Til slutt dumpet han meg, cirka 1,5 år etter at vi møttes første gang. Han tok kontakt ved et par anledninger etter bruddet for å høre hvordan jeg hadde det, jeg ga beskjed om at jeg ikke orket ha kontakt, noe han aksepterte. Vi var måneder uten kontakt (jeg var langt nede av kjærlighetssorg denne perioden) - før vi møttes tilfeldig på gata i sommer - da var det på'an igjen! Meldinger fra han daglig, han var ivrig - ville bli sammen igjen, jeg var jo fortsatt interessert (eller hekta) og kastet meg på bølgen. Iveren hans varte i et par uker - så forduftet han uten et eneste ord. Han tok ny kontakt på sms etter et par uker, men jeg skjønte tegningen. Trodde jeg skulle klare å "hekte meg av". Men nei - måneder går og jeg tenker på ham og savner ham fremdeles!!! Aargh!
Nå har vi vært uten kontakt i 3-4 måneder.
Hva er dette? Kjærlighetssorg? Et hekt? Min 30-årskrise? Jeg er forvirret!!
Håper på noen gode råd, for jeg sliter med å forstå hva som har skjedd og hvordan jeg skal komme videre. Har lyst å lære noe av dette slik at jeg kan gå inn i en ny og bedre relasjon hvis jeg noengang kommer over eksen.
Takk for en god bok!
Hilsen fortvilet kvinne
Jeg lurer paa en liten sak.. Det er bare halvannen maaned siden jeg ble dumpa ut av det jeg tror var en real hekt..og jeg vet at jeg ikke skal leve med denne mannen igjen. Sorgen er der likevel, men jeg vet at jeg kommer gjennom dette. MEN jeg vet ogsaa at jeg ikke vil leve alene. Jeg vil vaere to. Jeg vil komme hjem til en jeg elsker som elsker meg! Jeg opplever at jeg har sorget lenge allerede over eksen min (i flere aar..) og naa vil jeg bare videre, men naar er jeg klar for det? Er det dumt aa treffe noen allerede naa? Saarene er jo naermest aapne enda.., men om noen skulle "friste"..skal jeg gi det en sjans? Er jeg "stabil" nok til det allerede? Ikke lett aa svare paa kanskje, men noen generelle raad? Jeg vil absolutt ikke inn i noen hekt igjen!
SvarSlettM
Kommentaren over er lagt ut som eget innlegg (02.01.2011) under overskriften: ER JEG KLAR FOR EN NY KJÆRESTE?
SvarSlettHei
SvarSlettJeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver!
Hvordan skille reel kjærlighetssorg fra ett hekt?
Jeg vil tro det er mulig å oppleve begge deler samtidig, men ett hekt indikeres vel av at man er villig til å utslette seg selv mer og mer for å tekkes den andre. Når man kjenner man er den eneste i forholdet som faktisk er villig til å gi - og at man etterhvert heller ikke forventer seg noe tilbake.
Et særdeles interessant fenomen, og jeg skal ut og kjøpe boka. Antar det vil bli noen aha-opplevelser....
Du har et avgjørende poeng der. Sissels definisjon av et romantisk hekt er: "En nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet."
SvarSlettHilsen Nora
Hei, det var meg som skrev innlegget øverst.
SvarSlettKanskje jeg opplever begge deler. Vi har ingen kontakt og han gir meg jo ikke håp nå. Men jeg kjenner meg igjen i den romantiserende, tvangsmessige opptattheten av han. Panikken kjenner jeg på innimellom, tanken på å ikke se han igjen, tanken på han med en ny kvinne. Og panikken for å være alene for alltid. Kanskje avhektingsoppskriften kan kanskje hjelpe likevel? Hvor lang tid kan man bruke på å komme over en annen person? Jeg begynner å bli lei og utålmodig..
Hei!
SvarSlettSkjønner deg godt selv om jeg er mann. Behovet for å ha et trygt forhold og bli elsket er vel en av grunnene til at "vi" lettere kan havne i hekt. Har selv gjort det slutt for litt over 2 uker siden. Jeg kommer ikke til å prøve aktivt å finne en ny kjæreste før selvfølelsen er tilbake. Tror den må være på være på plass for å tørre å være oppriktig med meg selv og tørre å stille krav til en kjæreste utfra egne behov. Men åpen for kjærligheten vil jeg alltid være ;-)
Hei
SvarSlettJeg lurer på en ting?
Fant ut gjennom å lese boken at svaret, hvertfall noe av det, på hvorfor jeg er så hypersensitiv på avvisning fra andre, kan ligge i tilknytningsteori. Jeg ble brått adskilt fra min mor en periode når jeg var lite barn. Var ett veldig krevende og klamrende barn, og har brukt hele mitt voksne liv på å lete etter bekreftelse. Jeg tror det er derfor jeg så lett blir dratt inn i ett hekt. Jeg søker noe. Og lurer egentlig på om det er meg selv jeg søker.
Har dere noe forslag til god litteratur når det gjelder tilknytningsteori?
Hilsen ei som er på vei mot ett nytt og bedre liv
Til deg over, som er på vei mot et nytt og bedre liv,
SvarSlettSissel har skrevet en del om tilknytningsteori i Kjærlighetens tre porter. Under fanen LITTERATUR finner du følgende bøker som tar for seg temaet:
Hold me tight (Sue Johnson)
Attachment and loss (John Bowlby).
Dessverre er de to sistnevnte kun å få i engelsk utgave.
Beste hilsen,
Nora