Kjære alle helter på bloggen!
Mange skriver om hvor vanskelig høytidsdager og idylliske bilder av familiejul kan være når man sliter med forlatthetsfølelse. Vi har all mulig forståelse for at nettopp dagen i dag - nyttårsaften - kanskje er årets mest utfordrende dag for mange av dere.
Det gjelder å være forberedt i dag og i kveld og i natt, på egne "svakhetstegn" og trang til å gi etter for hektere som sender ut sine doble signaler ("Hei, tenker litt på deg, godt nytt år, takk for det gamle, håper du har det bra ..." og så videre). Dette er kvelden for å binde seg til masten, lytte til sine venners gode råd, ikke stalke eksen på Facebook, men heller telle minuttene fram til midnatt - og gratulere seg selv hjertelig når man IKKE har sendt ut sms-pip eller svart på hekterens lokkerop. Skål for deg selv når klokka slår tolv, om du sitter alene, sammen med familie eller venner, og si høyt: Jeg arbeider med min frigjøring, og jeg er i ferd med å lykkes!!
GODT NYTT ÅR TIL DERE ALLE, VI FØLGER MED OG HEIER PÅ DERE!
Varm hilsen fra
Mange skriver om hvor vanskelig høytidsdager og idylliske bilder av familiejul kan være når man sliter med forlatthetsfølelse. Vi har all mulig forståelse for at nettopp dagen i dag - nyttårsaften - kanskje er årets mest utfordrende dag for mange av dere.
Det gjelder å være forberedt i dag og i kveld og i natt, på egne "svakhetstegn" og trang til å gi etter for hektere som sender ut sine doble signaler ("Hei, tenker litt på deg, godt nytt år, takk for det gamle, håper du har det bra ..." og så videre). Dette er kvelden for å binde seg til masten, lytte til sine venners gode råd, ikke stalke eksen på Facebook, men heller telle minuttene fram til midnatt - og gratulere seg selv hjertelig når man IKKE har sendt ut sms-pip eller svart på hekterens lokkerop. Skål for deg selv når klokka slår tolv, om du sitter alene, sammen med familie eller venner, og si høyt: Jeg arbeider med min frigjøring, og jeg er i ferd med å lykkes!!
GODT NYTT ÅR TIL DERE ALLE, VI FØLGER MED OG HEIER PÅ DERE!
Varm hilsen fra
Nora og Sissel
En veldig god bok og blogg som har fått meg til å forstå at jeg ikke er alene om å slite med hekteproblematikk. Jeg har åpenbart vært inne i et hekt de siste 2 årene etter at et forhold jeg var i ble avsluttet av partneren min på en for meg veldig utydelig måte. Etter det har vi hatt ganske mye kontakt og også vært sammen i perioder. I sommer og høst har vi hatt veldig mange fine opplevelser sammen som jeg trodde og håpet skulle føre oss ordentlig sammen igjen. Men hun er akkurat like diffus og utydelig som før og jeg kjenner meg veldig godt igjen i symptom nr 1 ”jeg føler meg ofte avvist” Men hva blir så min konklusjon på alt dette? Jo jeg tar et betydelig ansvar for det som har skjedd (ved at jeg har ”hengt” meg for mye på) og jeg ønsker faktisk at det hele skal gli over i et vennskap. Det tror jeg også hun ønsker. Bl.a. derfor har vi utvekslet hyggelige sms-er i jula og nå på nyttårsaften og det føles faktisk godt og riktig for meg og sikkert også for henne. Jeg forstår at total avstand/avvisning for mange er løsningen på ”hektet” Men jeg er litt overrasket over at det blir fremstilt som det eneste riktige og saliggjørende fra Sissel og Nora. For meg tror jeg den beste løsningen er å erkjenne og akseptere at det aldri blir hun og meg og at jeg derfor må gå videre å prøve å finne noen andre. Men at jeg likevel ønsker å ta vare på ”vennskapsbiten” i det vi har sammen.
SvarSlettHilsen JR
Jeg synes rådet fra Sissel og Nora er veldig bra! Jeg binder meg fast til masten i kveld. Har en ex som er veldig opptatt av å beholde vennskapet med alle sine ex. Men jeg vil ikke være med i klubben! 2011 er året hvor jeg velger meg selv!
SvarSlettBoka er kjempebra. Jeg har viklet meg ut av et hekteforhold, før jeg leste boka, men det er oppmuntrende å lese boka og denne bloggen, og se at det ikke er bare meg som har vært "hekta" på en person. En person som ikke alltid har villet det beste. Han vet at han knuser kvinners hjerter,likevel hevder han å være snill. Se bare på alle som vil være venn med ham. Vel, jeg har fått nok.
Lykke til alle som hekter seg løs, og godt nytt år!
Hilsen Elisa
Fikk en mail i går, binder meg til masten i dag.
SvarSlettTrodde jeg var avhekta, så kommer disse ordene tikkende inn:
Emne: Et håp
Kjære Klaragull
Dagen før vendepunktet vil jeg ønske deg et godt nytt år, gode Klara -- og takke for det året og de årene vi har hatt, på godt og vondt. Hva som ligger foran oss og vårt vennskap må jeg ærlig talt si at jeg er fryktelig usikker på, men jeg håper jo at vi greier å beholde det - og holde fast ved alt det vi tross alt har hatt å gi hverandre.
Vit at jeg stadig tenker på deg med mye varme --og ønsker deg alt godt.
Beste hilsen Karl
HAHA!!! Håpefulle Karl vil ALDRI få svar fra Klaragull. Mannen er gift, går bak ryggen til kona si og har vært så freidig og fortalt meg at han har en ny elskerinne!! Hvorfor skal jeg svare på denne mailen?? For meg fremstår han som en patetisk og umoden person uten selvrespekt og integritet.
AT det går AN å være SÅ innbilsk!!! Haha!!
Godt nytt år, avhektere!!
Hei dere.
SvarSlettJeg klarte dessvere ikke å holde tilbake for min trang til å sende sms med exen igår og natt. Han vil at vi skal bli sammen igjen. At jeg skal flytte tilbake til han etc.
Men jeg klarte å være ganske klar og sterk i sms'ene jeg sendte tilbake om at jeg vil være alene en stund, jobbe med meg selv etc. Det er jeg stolt av.
Samtidig river det hjertet mitt i to at han nå vil ha meg tilbake og at han sender en del følelsesladede mail og sms. Hele førjulstiden og romjulen har dette slitt på meg og jeg begynner jo dermed å tvile på min beslutning om å hekte meg av...gjør jeg rett?
HJELP!
Hei du over! Takk for kommentaren din. Hvis du kunne dele litt av forhistorien deres med oss, er det lettere å gi deg noen råd ...
SvarSlettNyttårshilsen fra Nora
Hei!
SvarSlettJeg lurer på om jeg kan være hekta! Har lest boken deres med STOR interesse i julen.
Min historie: Begge rundt 30 år. Vi ble sammen for 2 år siden etter at han "jaktet" på meg noen måneder. Vi flørtet lenge, jeg var nok ambivalent pga. min daværende livssituasjon og også pga. hans rykte som en "flørt". Han jobbet vel og lenge og til slutt føltes det nesten som jeg ga etter.. Ja, man kan vel nesten si at det var jeg som var "hekteren" de månedene dette pågikk (jeg skjemmes ved tanken!!), men jeg mener nå oppriktig at jeg ble forelsket og elsket denne mannen, det var ingen andre i bildet.
Vi ble sammen og hadde noen fine måneder sammen. MEN - etterhvert som jeg gled mer og mer inn og på plass i forholdet, gled han bort fra meg.. Til slutt dumpet han meg, ca 1,5 år etter at vi møttes første gang. Han tok kontakt ved et par anledninger etter bruddet for å høre hvordan jeg hadde det, jeg ga beskjed om at jeg ikke orket ha kontakt, noe han aksepterte. Vi var måneder uten kontakt (jeg var langt nede av kjærlighetssorg denne perioden) - før vi møttes tilfeldig på gata i sommer - da var det på'an igjen! Meldinger fra han daglig, han var ivrig - ville bli sammen igjen, jeg var jo fortsatt interessert (eller hekta..) og kastet meg på bølgen. Iveren hans varte i et par uker - så forduftet han uten et eneste ord. Han tok ny kontakt på sms etter et par uker, men jeg skjønte tegningen. Trodde jeg skulle klare å "hekte meg av". Men nei - måneder går og jeg tenker på han og savner han fremdeles!!! Aargh!
Nå har vi vært uten kontakt i 3-4 måneder.
Hva er dette? Kjærlighetssorg? Et hekt? Min 30-årskrise? Jeg er forvirret!!
Håper på noen gode råd, for jeg sliter med å forstå hva som har skjedd og hvordan jeg skal komme videre.. Har lyst å lære noe av dette slik at jeg kan inngå en ny og bedre relasjon hvis jeg noengang kommer over eksen.
Takk for en god bok!
Hilsen fortvilet kvinne
Kommentaren over er lagt ut som eget innlegg (01.01.2011) under overskriften: AARGH! HVA ER DETTE? KJÆRLIGHETSSORG? HEKT? MIN 30-ÅRS-KRISE?
SvarSlettJeg har vært hekta i nesten 5 år. Det var stadig avvisninger, stor interesse for ekser og andre "venninner" jeg inkluderte han, jeg ble ekskludert. Det var kreative, varierende forklaringer på hvorfor jeg ikke fikk være med han i selskaper og lag. jeg har til og med fått høre at det ikke er plass til meg rundt bordet. For nesten 3 måneder siden gjorde han det slutt.Etter dette har han ringt nesten hver dag, sagt han savner meg, har også stått på døren en natt og sa at han elsker meg og vil tilbake, for dagen etterpå tvile.Min intuisjon har sagt at han sammen med en annen, noe han benekter. Han har løyet for meg hele tiden. Julaften sto han med gaver til meg og hele familien.Dagen etter avslørte jeg at han er sammen med denne damen jeg følte.Jeg ble så ydmyket og skuffet over hans uærlige oppførsel. Så ringte han, i tre dager opptil 8 ganger. Jeg tok ikke tlf. Så en sms på Nyttårsaften. jeg klarte å ikke svare. Det er 1 oppskrift på å avhektes: 0 kontakt. Jeg skal klare det denne gangen!
SvarSlettHei.
SvarSlettJeg har to ekser (menn) som har hektet seg på meg i over et år nå. Den ene gjorde jeg det slutt med for to år siden. Det hadde vært en lang periode jeg følte forholdet ikke var slik jeg ønsket det. Jeg forelsket meg i en ny mann og hadde det fint med ham, bortsett fra at min eks fortsatte kontakten med meg på sms, mail etc. Han var lei seg og jeg prøvde å trøste osv. Han ønsket mitt vennskap. Syns synd på ham, Vi møttes noen ganger på kafè o.l. hver gang endte med at han begynte å mase og kommentere forholdet jeg nå var. I begynnelsen klarte jeg å holde avstand, jeg trodde veldig på mitt nye forhold. Etterhvert ble jeg påvirket og uten at jeg forstod det helt selv, ble jeg nærmest hektet på igjen. Vi mailet og sms`et, møttes. Alltid kun som venner, men det ble slitsomt fordi han alltid kom til at han ønsket mer og jeg ble usikker. Tilslutt ble dette så forvirrende for meg og forholdet jeg var i at jeg gjorde det slutt, for å finne ut hva og evt hvem jeg vil ha. Da begynte et nytt "race". Den siste mannen kunne heller ikke akseptere at jeg ikke hadde følelser for ham lenger. Han oppsøkte meg, sender sms osv. Så nå har jeg to menn som ikke gir opp. Jeg synes selv jeg har gjort det klart for de begge at jeg vil være i fred. Jeg tror ikke selv jeg oppmuntrer dem men svarer høflig og forsøker å trøste ( høres helt patetisk ut), nå lurer jeg virkelig på hvordan jeg skal komme videre, det ønsker jeg også for disse, men begge bedyrer at de elsker meg og vil ha meg tilbake. Jeg føler vi alle ødelegger livene våre ved å holde på slik, har sagt det til de begge, men det hjelper ikke, jeg er nærmest blitt et "prosjekt" for dem, det er helt sykt. Jeg blir utslitt og deprimert av dette, hva skal jeg gjøre?
Hilsen fortvilet ( kvinne 50 år)
Kommentaren over er lagt ut som eget innlegg (02.01.2011) under overskriften: EN HISTORIE FRA DEN ANDRE SIDEN.
SvarSlettNå ble jeg hektet på denne bloggen! Så godt, men selvfølgelig vondt, og lese om andres erfaringer og smerter pga kjærlighet, besettelse, eller hektelse som jeg nå kaller det. Men kan noen gi meg litt gode råd om hvordan jeg kommer meg videre og ikke blir hektet fast igjen? Hva skjer hvis jeg aldri får bli lykkelig forelsket i en mann som føler akkurat det samme som meg? Disse tankene gnager i meg hele tiden. Jeg kjenner på ensomheten konstant, føler at det er meg det er noe galt med. Så da går det over på kropp og utseende. Jeg er 30 år, vært singel i 4,5 år (unormalt?!) og har ingen barn. Siden jeg har vært så lenge uten kjæreste, bare hatt elskere, så straffer jeg meg selv med fæle tanker om hvor tjukk og fæl jeg er. Uansett hvor mye jeg forsøker å drepe disse negative følelsene, så er de der. Jeg er ikke bra nok, hvem vil vel ha meg som ser sånn ut da? Jeg vet det er feil og tenke slik, men er det rart... Min siste elsker, (som jeg elsket?), foretrakk tynne jenter, han sa aldri noe pent om kroppen min, eller om meg for den saks skyld. Må jeg være tynn for å bli elsket? Jeg lengter så etter noen og dele livet med. Men jeg føler at det adlri kommer til å skje. Jeg må jobbe med meg selv for å få et bedre selvbilde, styrke selvtilliten, for er lik null nå. Har mistet troen på at det finnes snille og gode menn der ute. Har dere?
SvarSlettHilsen i natten fra Lunalady<3
Hei Lunalady
SvarSlettSelvfølgelig finnes det snille menn der ute (jeg er selv mann, anser meg som snill også). Jeg har aldri greid å forstå dette men saken er at damene ikke vil ha de snille.
Sissel skriver om dette i boka (håper det er ok for forfatteren at jeg siterer):
"Ingen kvinner faller for en "snill" mann (...) "Farlige" menn og "slemme" gutter har alltid hatt draget. De snille må ofte vente til de finner en dame som er såpass brent at hun kan sette pris på hans ærlige hensikter og vennlighet."
Jeg vil ikke kritisere noen for deres valg. Men ut fra dette burde vi kanskje bli "bad guys" alle sammen? Jeg ønsker ikke det. Om jeg må stille bak i køen for å bli "valgt" for den jeg er får det heller bli slik...
Artig at du tar opp dette, JW :) Må for ordens skyld understreke at sitatet er hentet fra avsnittet om sjekkekunst og PUA. Sissel refererer til Pick Up-Artistenes syn på saken og gir sin kommentar til det. Fortsett for guds skyld med å være den du er.
SvarSlettGod hilsen,
Nora