Hei.Sissel & Nora
Jeg har to ekser (menn) som har hektet seg på meg i over et år nå. Den ene gjorde jeg det slutt med for to år siden. Det hadde vært en lang periode jeg følte forholdet ikke var slik jeg ønsket det. Jeg forelsket meg i en ny mann og hadde det fint med ham, bortsett fra at min eks fortsatte kontakten med meg på sms, mail etc. Han var lei seg og jeg prøvde å trøste osv. Han ønsket mitt vennskap. Syns synd på ham, Vi møttes noen ganger på kafè o.l. Hver gang endte med at han begynte å mase og kommentere forholdet jeg nå var i. I begynnelsen klarte jeg å holde avstand, jeg trodde veldig på mitt nye forhold. Etterhvert ble jeg påvirket og uten at jeg forstod det helt selv, ble jeg nærmest hektet på igjen. Vi mailet og sms`et, møttes. Kun som venner, men det ble slitsomt fordi han alltid kom til at han ønsket mer og jeg ble usikker. Til slutt ble dette så forvirrende for meg og forholdet jeg var i at jeg gjorde det slutt, for å finne ut hva og evt hvem jeg vil ha. Da begynte et nytt "race". Den siste mannen kunne heller ikke akseptere at jeg ikke hadde følelser for ham lenger. Han oppsøker meg, sender sms osv. Så nå har jeg to menn som ikke gir opp. Jeg synes selv jeg har gjort det klart for dem begge at jeg vil være i fred. Jeg tror ikke selv jeg oppmuntrer dem, men svarer høflig og forsøker å trøste (høres helt patetisk ut). Nå lurer jeg virkelig på hvordan jeg skal komme videre. Det ønsker jeg også for dem, men begge to bedyrer at de elsker meg og vil ha meg tilbake. Jeg føler vi alle ødelegger livene våre ved å holde på slik, har sagt det til dem, men det hjelper ikke, jeg er nærmest blitt et "prosjekt" for dem, det er helt sykt. Jeg blir utslitt og deprimert av dette. Hva skal jeg gjøre?
Hilsen fortvilet ( kvinne 50 år)
Etter at vi kom med boken Hekta - på et håp om kjærlighet får vi stadig henvendelser fra kvinner og menn som strever i sin relasjon til uforutsigbare kjærester og ekspartnere. Derfor har vi opprettet denne bloggen, slik at dere kan utveksle erfaringer og forhåpentligvis få hjelp fra rådene vi kommer med under veis.
Faner
▼
søndag 2. januar 2011
EN HISTORIE FRA DEN ANDRE SIDEN
Vi velger å legge ut denne kommentaren fra en anonym innsender fordi hun har et viktig poeng: Hvordan det oppleves å bli jaktet på:
Det kan være nyttig å huske på "Anti-hektets 10 bud" i boka vår. Budene går begge veier - gjelder altså både for de som hekter og de som blir hekta:
SvarSlett1. VÆR SÅ FORUTSIGBAR SOM DU KAN
2. VÆR ÆRLIG, IKKE VÆR UNNVIKENDE OG VAG
3. TA HENSYN TIL DINE EGNE OG DEN ANDRES FØLELSER
4. TA DEN ANDRES FORBEHOLD PÅ ALVOR
5. AKSEPTER DEN ANDRES PERSONLIGHET
6. KLARGJØR DINE EGNE MOTIVER, OG SPØR DIREKTE OM
DEN ANDRES
7. SI JA NÅR DU MENER JA, SI NEI NÅR DU MENER NEI
8. UTFORSK DEN ANDRE, IKKE TA TING FOR GITT
9. FORLAT DET SOM SKADER DEG
10. VÆR KONSEKVENT NÅR DU VIL AVSLUTTE ET FORHOLD
God hilsen,
Nora
Takk for tilbakemeldingen! Skal forsøke å etterleve rådene for å slippe unna de som hekter seg på. MEN: å ta hensyn til den andres følelser er vanskelig fordi det lett skaper nye hekt fra den andre...du har tatt hensyn i den forstand at du ikke vil være alt for hard mot vedkommende....forsøker å imøtekomme sorg, fortvilelse osv. og så blir det igjen misforstått fordi det skaper nye håp for hekteren.
SvarSlettDet å være konsekvent når du vil avslutte et forhold virker greit, men når den andre gråter, trygler, nærmest ber om litt mercy, hva gjør du da? Blir et steinhardt, ufølsomt menneske som skal behandle et annet menneske som en "dritt"?
Jeg er dessverre en som ikke vil være slik, men det har kanskje gått for mye andre veien; at jeg har vist for mye forståelse fordi jeg synes det er vondt at andre lider....dette er ikke lett.
:) Skjønner utfordringen din - at det å ta hensyn til andres følelser også betyr at man må unngå å gjøre vondt verre. Men for en som er hekta er "snillisme" drepen. Jeg snakker av erfaring. I motsetning til min Frank (håper du har lest Hekta-boka vår :), er du i den "heldige" situasjonen at du vet hvor desperate de to beilerne dine er. Tror du må ta ansvar og si klart fra, jeg. Få av deg slikehanskene fortest mulig, for de klarer antakelig ikke å hekte seg av uten din hjelp. Innerst inne er det tydelighet fra din side de går og verker etter. De er voksne gutter og overlever garantert, som jeg! Lykke til.
SvarSlettHilsen Nora
Takk takk! Skal forsøke å kaste silkehandskene, må også jobbe med min egen ambivalens; disse mennene har trigget sider av meg der jeg er blitt usikker på min egen beslutning.
SvarSlett