Anonym sa ... 22. november 2010 23:41
Nå forstår jeg hva som gikk av meg. men det er for sent, jeg har betalt en høy pris for mitt hekt. Barna mine og mannen min (nå X ). Det begynte som en flørt. Jeg ville det, men dynamikken i forholdet var meg som "hund" (liker ikke rottesamenligningen). Jeg bare MÅTTE trykke på pedalen for å se om jeg fikk noe. Ofte på vent. Så fikk jeg tvetydige svar. Så økte intensiteten. Forholdet tok helt av. Jeg gikk gjennom Ild og vann . I to år var det intens. Hemmelig og ulovlig. Jeg gikk på akkord med meg selv, det slo ut fysisk, jeg ble syk, da forsto jeg at det måtte skje en endring. Jeg ba om skilsmisse fra min mann. Trodde jo at det herlige forholdet til elskeren ville fortsette. Men da alt kom for en dag trakk han seg. Jeg greide ikke å la være å trykke på pedalen, jeg håpet jo på noe mer. Vi hadde en viss kontakt, men så forsto jeg rent teoretisk at det var SLUTT!!! Så prøvde vi å redde ekteskapet, min mann ville det, men jeg var HEKTA. Det vet jeg nå, vi gikk i terapi. Terapauten burde skjønt det. Jeg fortsatte å drømme og ta kontakt. Jeg forsto ikke at jeg var "ute". Til slutt gikk det ikke lengre. Jeg flyttet ut. Det er to år siden nå. Det er over to år siden jeg traff elskeren for å snakke ut om det som hadde hendt, Det ente fort opp på et hotellrom. Jeg har gått i terapi i et år nå pga depresjon og for mye alkohol. To nesten"selvmord". Jeg trøstedrakk og trøstespiste på meg 10 kilo. Selvforakt og et elendig selvbilde. Flere ganger det siste året har jeg prøvd å slutte å drikke .Men for to måneder siden sa det stopp. Og nå greier jeg det! Og jeg har begynt å trene. Jeg har sluttet å kontakte elskeren og jeg hører ikke noe fra han. Det er smertefult og helt uforståelig siden han vet hva som har hendt meg og min familie. Jeg synes han kunne ringt å spurt meg - hvordan går det? Han kunne likevel vært tydelig på at det er slutt, kunne ringt og spurt som venn. Jeg mener at den som legger ut mat på denne måten (i ulike intervaller ) også har et ansvar som medmenneske. En skal ikke leke med andre menneskers følelser. Jeg er fortsatt hekta etter 2 år, jeg skvetter når det ringer og ser et nummer som begynner som hans. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på ham. Jeg elsker ham. Jeg ville hoppet inn i det igjen om han knipset. Men han vil ikke ha meg. Han tenker ikke mer på det. For ham var det et vakkert og spennende eventyr som tok slutt. Han lever sitt hektiske liv som før og er tilgitt av sin samboer gjennom 20 år. Jeg gruer meg til å lese boka, jeg har hatt en vanskelig dag i dag etter å ha fått en" diagnose". Det som har berget meg er barna og en god jobb. Men jeg brøt med venner og familie (ble dømt av familien). Venner har jeg begynt å ta kontakt med og de er der. Jeg har visst en jobb å gjøre. Men samtidig tenker jeg at HAN visste hva han gjorde, han visste at det var små barn med i bilde (han sa han likte dem, osv ), han kunne ha stoppa det, han så jo at jeg var hekta. Min mann ser at dette ikke kunne skjedd om han hadde vært der for meg. (Han ser sin rolle i det hele og tar sin del av ansvaret.) Men nå er det meg det gjelder. Men jeg trenger å se hele bilde.Særlig forstå HAM og forstå veien videre. Er jeg ei rotte i bur som elsker fangevokteren?? Føler meg ensom.
Kjære deg...Huff jeg kjenner meg så igjen i din smerte...frustrasjon og du er ikke ALENE...Jeg har hatt det slik med et menneske i 3 år...og jeg sliter enda og gråter meg i søvn.."Hekten til han er smertefullt og jeg har spist "smulene" han har gitt meg for å så bli satt ut i kulden igjen...-Han kunne være varm..være min beste venn til og snu om.. og jeg møtte en kuldevegg og alt av empati og kjærlighet var borte på et blunk...-Venner sa gang på gang...kom deg unna..dette er ikke bra for deg!!...alikevel fant jeg ALDRI styrken til å klare det...han kunne ha meg i livet sitt om han følte for det...og skyve meg unna når jeg ikke passet inn...-Man mister seg selv...og hva man står for som menneske...-Jeg har lest boken..og den ga meg styrke..MEN i dag ramlet jeg tilbake i gammelt spor og kontaktet han...SMERTE!!-Han tok telefoen..og var antaglig hos en annen kvinne...hjertet mitt stoppet og jeg gikk og kastet opp...-Man føler seg så verdiløs og ensom..og jeg elsker han og det er det verste og jeg er som deg..hadde han "knipset" hadde vi sikkert endt tilbake i gammelt spor..-Jeg er så enig med deg at man ikke skal leke m folks føleser...men på en måte har jeg latt han behandle meg slik :(
SvarSlettGode beskrivelser, men man må spørre: Når skal kvinner slutte å la seg lure? Av menn som ikke engang tar seg bryet med å gå ut et forhold, før de feier over en annen kvinne, okkuperer hennes sjel og særlig hennes kropp i måneder og år, for så å trekke seg tilbake til den første når de må ta et valg?
SvarSlettIntet nytt under solen?
Forstemmende at dagens likestilte kvinner ikke har kommet lenger, og lært seg å stille krav til den mann de slipper inn i sitt (under)liv..
Kristian
Til Deg
SvarSlettFøler med deg!
Men en ting har jeg så lyst til å si til deg...du elsker han nok ikke,du elsker det du trodde han var og det du ønsket han skulle være for deg!
Lykke til og stå på,du klarer det.Du vil komme deg igjennom det,det vet jeg :)
Jeg vil gjerne svare Kristian da jeg skrev innlegg nr 2 her...-Jeg forstår det er merkelig for en mann å se dagens kvinner komme i situasjoner som dette...-Det handler om et vondt "HEKT" over et annet menneske..tror menn også kan komme i slike situasjoner.-Når man står oppe i det.. mister man alt som heter fornuft og lar seg styre av "Hekten" til dette menneske og troen/håpet på at ting skal bli bedere.-Er nok derfor man "mister" seg selv som menneske i denne prosessen.Jeg står nå klar for å starte min hardeste kamp ..og gi slipp på han jeg elsker og komme meg videre..det er mye vonde føleser og sjokk å hanskes med...og jeg vil bruke boken som min veileder. 3 år med opp og nedturer...svik og opptimisme gjør noe med en...
SvarSlettJeg lurer også på om dette er virkelig kjærlighet og at man "elsker" den andre man er "hekta" på... Virker som det er helt andre mekanismer som slår inn, og jeg mistenker at når man har fått avstand til det hele, så vil man undre seg: Hva var det man egentlig så i den dusten??
SvarSlettTakk for komentarer til meg som er hekta etter to år. Enig i det at jeg ikke elsker han men det jeg trodde han kunne være. Forholdet levde på ei øy , det var ingen hverdag.
SvarSlettJeg tenker av og til på at jeg ønsker å ramme han. Jeg sitter med en joker og tenker at jeg må kaste korta så jeg kan se han ydmyket. Kanskje også for å stoppe han i å gjøre dette mot flere. Jeg er jo ikke den første.
Likeledes undrer jeg meg over at hun som er samboer med han kan orke å bli ydmyket på denne måten. Det er jo ikke første gangen og jeg er ikke den siste. Kjære dere skal jeg kaste jokeren ?
Uansett blir det ikke før jeg er sterk nok.
Kjære deg...har jo vært i samme båt som deg i 3 år av livet mitt...jeg har nok "elsket" den persjonen jeg trodde han var...MEN i dag fikk jeg bekreftet at jeg bare har vært en "pausefisk" i forholdet vårt...og han bare har brukt meg og mine føleser til han traff noe bedere...-Men jeg er ikke den eneste som han behandler slik...og jeg tror sånne mennesker vil møte seg selv i døren en dag!!-Ikke kast bort din energi på det menneske som ikke fortjener din tid eller tanker...-Hev deg over han og prøv å fokusere på at du er verdt så mye mere<3!!-Skulle gjerne delt mere tanker med deg:) Hilsen M
SvarSlettJa det kunne vært nyttig, men vet ikke hvordan vi kan få til det. Min historie er mye mere sammensatt og vanskelig en jeg beskrev den. I dag tenker jeg på hvor mye jeg har mistet og hvor mye lidelse jeg med dette har påført barna mine og faren deres. Ekteskapet vårt hadde jo ikke en sjangs mot et slikt forhold . Jeg har hatt store problemer med å tilgi meg selv. Jeg har tipset far til mine barn om denne bloggen og jeg vet han følger den prosessen jeg er i.Han har jo hatt det grusomt da han fikk vite om mitt bedrag. For meg var det viktig å få vite om at noe av grunnen til at jeg kunne gjøre det jeg gjorde var et HEKT, Han har gått videre i livet funnet seg en ny kjæreste .Det er jo en merkelig situasjon å være i for meg . Jeg sitter på" vent"(Kanskje snart ute av det) og tenker at det skal skje noe, jeg vet jo at det var et bedrag og en illusjon. Hvordan kan jeg leve med meg selv?? Det er vanskelig.. .Må tenke at det er den jeg er NÅ som gjelder, hvilke valg jeg tar nå.Jeg kjenner at jeg gradvis finner tilbake til den jeg engang var. "Hekta etter 2 år"
SvarSlettTil dere to som vil utveksle tanker med hverandre og ikke vet hvordan dere skal få det til,
SvarSlettSkriv til hektablogg@vikenfiber.no, og bekreft at dere vil opprette kontakt, så sørger jeg for at dere får utvekslet mailadresser.
Hilsen Nora
" Hekta etter 2 år " Etter at jeg begynte å skrive her. vet jeg ikke om jeg kan fortsette.Det er for vondt å innrømme hva jeg har gjort. Jeg var i en sårbar sivasjon da dette forholdet begynte. Han burde ha forstått det. Jeg forstår hvorfor jeg gikk inn i forholdet, men jeg forstår ikke at han gjorde det ? Om jeg beskrev hele min historie så ville dere forstå hvorfor jeg tok feil valg og trengte kjærlighet og bekreftelse som kvinne. Men han har ikke noe tilsvarende å vise til. Han må ha utnyttet stvasjonen for å få det alle menn drømmer om. Ei dame som gir alt og gir seg helt hend. Han er en sterk personlighet , jeg greier ikke å forstå at han ikke stoppet meg. Kanskje dumt sagt.Jeg kan skylle meg selv , det er jeg som har rota til mitt liv. Er bare så utrolig lei meg for alle jeg bedro og sviktet i denne storyen.
SvarSlettFørst vil jeg gi deg en god klem*-Jeg får frysninger når jeg leser din smerte...og hvordan jeg kjenner meg igjen i skammen,...smerten og alle spørsmålene som man spør seg selv etter noe slikt...-Jeg forstår virkelig hvor du kommer fra fordi jeg har det sånn selv...-Jeg våkner opp på morgen m angst...og depresjon over situasjonen..mange ganger kaster jeg opp pga av den uholdige smerten.-Jeg har VIRKELIG vært i samme situasjon som deg...og han jeg traff er en sterk persjonlighet og selvtilitt...han visste mitt "hekt" til han...og enda bare forsatte han..han var fullstendig klar over min smerte..men ga blaffen...-Men jeg er selvforskydt i at jeg godtok situasjonen vi var i..uansett hva han gjorde mot meg...-Nå sitter jeg her og han har forlatt meg for en annen han ser som en "potensiell" kjæreste...-HVORFOR???..3 år gav jeg han....og slik besvarer han min kjærlighet til han:( Synes det er stort av deg og se situasjonen din...men ikke døm deg så hart kjære deg...klem fra meg
SvarSlettINGEN KAN FÅ DEG TIL Å FØLE DEG MINDREVERDIG UTEN DITT SAMTYKKE. Sitat Teodore Roosevelt.
SvarSlettLegg dette bak deg , søk de som bygger deg opp og gir deg posetive tilbakemeldinger. Hold deg unna de som forteller deg at du har skyld og bør angre. Du har angret nok og sørget nok .Livet er det nye som skjer , nye mennesker, nye muligheter. En krise er smertefull , den er et vendepunkt til noe nytt om du vil. Eller bli i det gamle og fortsett å lide . Valget er ditt .Skriv ei posetiv liste om mennesker du liker og ting du vil gjøre og alt det posetive du har i livet ditt. ta også med små posetive ting som du kan gjøre i dag for deg selv, men også for noen i din nærhet. Sorger kommer og triste tanker men la det ikke få næring, ikke lull deg inn i det. valget er ditt. Lykke til videre
Til "fortsatt hekta etter 2 år"
SvarSlettJeg blei så trist da jeg leste innlegget ditt her. Du har betalt en høy pris for hektet ditt, ekteskapet ditt røyk. Og mannen du var forelska i stakk av med halen mellom beina når ting begynte å bli vanskelig og han måtte ta ansvar.
Jeg er også gift, og ble villt forelska - hekta - i en annen mann. Det var som å bli besatt, jeg klarte ikke holde meg unna han selv om min indre alarmklokke advarte meg sterkt. Min hekter sa tidlig at han ikke var forelska i meg, allikevel fortsatte han å flørte med meg og holde følelsene mine vedlike. Alt var så forvirrende, jeg skjønte ikke hvorfor jeg gikk med på å fornedre meg selv så mye, men kastet meg over alle smulene jeg fikk som en viljeløs og skamløs junkie.JEG - som alltid har satt ærlighet og redelighet svært høyt, var plutselig blitt det motsatte. Løgn, fortielser, skuespill, overfor min mann og mine venner. Ingen måtte få vite noe. Jeg blei etterhvert fullstendig nedkjørt og deprimert.
SÅ kom jeg over denne boka, skjønte endelig hva som var galt med meg... Jeg la kortene på bordet for min ektemann. Vi jobber nå sammen for å få meg ut av hektet mitt, som nå ikke lenger dreier seg om fysisk kontakt med min hekter. Men det er utrulig vanskelig å bryte ut av det 'vennskapet' som jeg fremdeles har med hekteren, han tar hele tiden kontakt.
Jeg er så takknemlig fordi jeg skjønte hva som var galt med meg før jeg lot ekteskapet gå fløyten, for min hekter ville ALDRI ha stillet opp for meg etterpå. Det er han altfor feig til.
Da hadde jeg sittet der alene og grublet på hvorfor jeg ødela livet mitt. Ekteskapet mitt er godt, jeg ønsker å bevare det. Min mann er fantastisk, et ekte menneske, og vi er svært glade i hverandre.
Varme tanker og klem til deg:)
Ta vare på deg selv..
Takk for det du skrev . kunne tenke meg kontakt med deg , kanskje jeg kan hjelpe . Jeg har vært der du er nå . ikke trå feil , vi var der og tro feil- kontakt Nora og hun formidler kontakt.
SvarSlettKjære "fortsatt hekta etter to år"! Kan du ta kontakt med meg på hektablogg@vikenfiber.no. Det er noe jeg har lyst til å spørre deg om. Ikke noe skummelt, altså :)
SvarSlettGod formiddagshilsen på lille julaften,
Nora