Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.

mandag 21. mars 2011

HEVNLYST

Flere brukere av bloggen har vært innom temaet hevn, og vi har bedt folk være uhyre tilbakeholdende med dette, fordi hevn ikke er for amatører! Det er meget vanskelig å hevne seg på en elegant måte som er lovlig både i juridisk og etisk forstand. Hevn blir gjerne plumpt og hjelpeløst og slår vanligvis tilbake på en selv.
 
Vi har også bedt alle om helt å avstå fra å hevne seg på uskyldige tredjeparter (hekterens uvitende partner og barn). Det er bare uetisk, lusent og billig å straffe mennesker som ikke kan holdes ansvarlige for hva en partner eller forelder holder på med i hemmelighet.
 
Den beste "hevnen" er at du løsriver deg, viser at du klarer deg godt og ikke lenger lar deg vippe av pinnen av den personen du tidligere trodde du ikke kunne leve uten. En solid "si fra hevn" kan du selvsagt unne deg: Smell i såfall til med en kort og kraftfull verbal salutt (skriftlig eller muntlig) om hvor ynkelig du synes vedkommende har oppført seg, at all din respekt er som blåst bort og liknende. Men gjør dette KUN dersom du vet at du ikke kommer til å vikle deg inn i en sørgelig disputt med ham eller henne der du trekker det korteste strået til slutt og blir stående igjen som taperen.
 
Vi har stor forståelse for at noen bærer på et sterkt hevnønske. Mange opplever at de har vært ført bak lyset i årevis, de føler seg brukt, lurt og utnyttet, holdt for narr og holdt på gress. Å få lyst til å ta igjen er naturlig, etter å ha vært overtilpasset og underkastende over lang tid - til ingen nytte. MEN - i Hekta understreker vi at du som er/har vært hekta, ikke må falle for fristelsen til å betrakte deg selv kun som et uskyldig offer. Du har også vært en jeger som har jaktet på hengivenhetstegn, vrengt og vridd på virkeligheten for å få den til å passe med kartet ditt, og du har ignorert alle råd og advarsler fra gode venner som har sett skriften på veggen i lang tid.
 
Og så er det dette: Mange hektere aner ikke at de driver med det vi har kalt "franking" - altså utilsiktet hekting. De har aldri ment å manipulere eller skade, de er slett ikke psykopater, som mange her på bloggen forveksler "frankere" med. De bare ER uforutsigbare, utydelige og ambivalente uten noen intensjon om å såre eller lure deg. Noen av dem sliter faktisk med å si nei og sette grenser, og mange av dem er også styrt av håp om at dette forholdet vil de virkelig få til! Problemet er at de bare periodevis er oppriktig begeistret, og da særlig idet du trekker deg unna. DA kommer de etter deg og får lyst til å være din for evig. Det er fraværet som trigger deres kjærlighetsønske, mens nærværet gjør at det slukner i dem. Hva dette kompliserte av-og-på-mønsteret handler om fra deres side, må vi lete etter i deres egen historie. Men fortjener de din hevn? Jeg synes ikke det. Klar tale, ja, men ikke hevn.
 
All avhekting begynner som vi vet med akseptering, og det handler det også om når det kommer til hevn. Aksepter ditt hevnønske, snakk gjerne om det til dine trofaste venner, skriv om det, fantaser om det, utbroder gjerne filmmanus med replikkutvekslinger og hevnplot i hodet og på papiret, men ikke hevn deg i virkeligheten. Men MÅ du, fordi din hekter var beregnende og slem og fordi du ikke får fred før du har tatt igjen, så gjør det - elegant, uten blod, innenfor loven, og uten å skade noen uskyldig tredjepart.
 
Beste hilsen
Sissel

6 kommentarer:

  1. Jeg sliter med hevntanker og ønsker å dele dette med de som måtte være i samme situasjon. Jeg har vært involvert med en mann på jobben - en av mine ledere - som jeg begjærte sterkt. Etter lang tids flørt ble det endelig oss. Jeg lengtet sterkt etter ham og følte egentlig aldri at jeg hadde noe valg - den voldsomme tiltrekningen jeg følte for ham hadde tatt helt over.

    Kort fortalt viste det seg at han sto i med flere kolleger. Jeg kontaktet ham etter at jeg oppdaget at jeg ikke var den eneste med ønske om å normalisere foholdet mellom oss, og at jeg skulle slutte å ønske ham vondt. Jeg ønsket en unnskyldning fra ham for måten han hadde oppført seg på, med klar beskjed om at jeg aldri ville ligget med ham om jeg hadde visst jeg ikke var den eneste.Dette var han på ingen måte villig til å gi og syntes ikke jeg hadde noe med at hadde relasjoner til andre kvinner. Han inntok raskt en blanding av krigersk og flørtende holdning, hvor han bl.a. fremholdt at vi fortsatt burde ha sex.

    Dette er en mann som viser seg å være en notorisk skjørtejeger, som primært ønsker bekreftelser på seg selv, hovedsaklig ved å innlede seksuelle forhold til yngre kvinner som bekrefter ham og den status han vil ha i flokken. Han har vist seg som både kynisk, slem og beregnende.

    Dette at vi ikke kunne ha en ordentlig samtale om situasjonen og at han ikke vil unnskylde det han gjorde, gjør at jeg sliter med å legge dette ordentlig bak meg. På jobben ser jeg at han fortsatt har sine dates, og selv om jeg forsøker hardt å distansere meg blir dette stadig vanskeligere. Han er tidvis flørtende (han undersøker med stor sensitivitet om det fortsatt skulle være en mulighet for sex) og tidvis kald og avvisende. Han har såret meg, tilgriset meg og jeg ønsker oppreisning. Det verste er at han har oppført seg som om HAN er offeret og at jeg er urimelig.

    Jeg har vært naiv i dette og har absolutt satt meg selv i en håpløs situasjon og bærer selv skylden for dette. Men jeg hadde aldri drømt om at han var slik. Noe av det som tiltrakk meg var at han virket som et meget moralsk menneske. Det er han altså ikke, han er flink til å vise frem den atferden han ønsker folk skal se. Det er vanskelig å gi et balansert bilde av ham, men jeg opplever virkelig at jeg følte meg tiltrukket av dr. Jekyl men har endt opp med mr. Hyde.

    Det var absolutt mye romantikk i dette, jeg hadde sterke og varme følelser for mannen selv om jeg aldri tenkte det skulle bli oss to. Nå er han blitt en jeg er hekta på, han opptar alt for mye tid av mine tanker og hevntankene er det verste. Jeg vil aldri ligge med ham mer, det er helt sikkert. Men jeg greier ikke å distansere meg fra ham.

    Finnes det noen teknikker som gjør at jeg kan greie å legge hevntanker bak meg? Jeg vil legge dette bak meg, jeg vil ikke ønske ham noe vondt. Jeg tror egentlig ikke han har det noe godt og vil ikke bidra til at han får det verre, samtidig som jeg lengter etter en form for oppreisning på det som har skjedd. Jeg ønsker meg hjelp så jeg kan gå videre i livet.

    Jeg håper dette er "bloggverdig" da jeg har vært mye på nettet i håp om å finne erfaring og tanker som kan hjelpe meg i dette. Denne nettsiden er den mest seriøse siden jeg har funnet.

    SvarSlett
  2. Kjære du over, og alle som sliter med hevnlyst,

    Vi vet at det ikke finnes enkle teknikker for å bli kvitt trangen til å hevne seg, men at akseptering av at man føler hevnlyst er første skritt. Vi har anbefalt en del litteratur her på bloggen under fanen "Litteratur". Vi foreslår at du leser Grethe Nordhelles bok Manipulasjon og Anna Kåvers Å leve et liv, ikke vinne en krig - om akseptering. Hvis det sitter ekstremt hardt, er kognitiv terapi veien å gå.

    SvarSlett
  3. Denne linjen:

    Det er fraværet som trigger deres kjærlighetsønske, mens nærværet gjør at det slukner i dem.

    ..gir meg styrke. Og den skal jeg skrive opp og lese hver dag så lenge jeg trenger det! Det handler om HANS historie og hans problemer, men jeg har alt for lenge gjort det til mitt. Jeg har trodd at det er jeg som ikke klarer å få til dette med kjærlighet og tilknytning. Kanskje er det ikke det?

    Jeg lengter oppriktig etter å oppleve god kjærlighet, men vet ikke om det vil skje meg.

    G

    SvarSlett
  4. Hei til Hevnlysten

    Den beste hevnen er å heve hodet og velge veien videre med verdighet,
    velg det som hode + hjerte = mage følelsen forteller deg ! Gjør deg selv vellykket ved å ikke bli et offer !!
    Jeg vet av erfaring at det verste er at man må faktisk godta at man tok feil av personer man trodde på ! Vurderingsevnen vår får en knekk, men vit at disse menneskene med så lave verdier er de egentlige taperne !! menneske verdier som empati, det å ville hverandre vel og gjøre hverandre bedre er et sentrum. Mennesker med dårlig selvbilde vil alltid prøve å undertrykke andre for å føle seg bedre, de tømmer andres batterier uten å blunke for å starte sitt ego! og det værste er kanskje at de vet ikke bedre, værktøyet de har fått utdelt i livet sitt er av dårlig kvalitet og de klarer heller ikke å se at de kanskje burde investere i bedre kvalitet. Om de alltid har brukt en stein og du gir dem en hammer fordi du vil dem vel så evner de ikke å ta imot ! Og vi som har involvert oss i mennesker frivillig, mennesker som gir oss en introduksjons pris som utgangspunktet ser ut som en And, går som en And og snakker som en:-) vi må ta ansvaret om det viser seg noe annet !
    Livet er for kort og verdifullt... så du som er hevnlysten... dra i snora!! er du i en dårlig posisjon du ikke takler, så gjør noe for din egen skyld ! Bytt jobb om du kan , avdeling, bytt mobil , e-post alt for deg og gjenreis din egen verdighet og det du står for !!
    Jeg har personlig gjort det ... ute av syn ute av sinn !! LYKKE TIL
    LB

    SvarSlett
  5. Jeg fikk kalde føtter og stakk av .Så ringte denne mannen etter to uker og gråt i telefonen for å møte meg igjen. Og dermed gikk noen år fløyten. Enkelt og greit. Og jeg som ikke fikser gråtende menn.Mistet totalt hodet av det.Hevn hjelper ingenting. De tapte år kommer ikke tilbake fordi om man gjør noe slemt mot en gjøk.De som tror det havner ofte i fengsel og mister enda flere år og mere frihet,og det holder med ganske vanlg intelligens for å forstå det siste.Den ultimate hevn er å få det godt og vinke lykkelig til vedkommende dersom man skulle passere forbi tilfeldigvis.....trallala og tiddelibom.

    SvarSlett
  6. Hei. Jeg er en mann i slutten av 50-åra opprinnelig fra Nordvestlandet. For 30 år siden traff jeg ei jente, la oss kalle henne Eva, som jeg falt pladask for. Begge var gift, men hun ville jeg skulle flytte til henne på Sørlandet. Jeg valgte å bli med mine små barn. Eva og jeg hadde telefonisk kontakt i ny og ne og vi møttes litt på midten av 90-tallet. Alt var bra hver gang, så jeg ble litt overrasket når vi møttes i 1997 og hun fortalte at hun hadde funnet en ny. Jeg gjorde det helt til sent på året i 2002 da jeg sendte en sms. Kort fortalt så flyttet vi sammen et år etterpå.

    Første forsøk på å beskrive den negative utviklingen i forholdet ble så mye at jeg måtte redigere det bort. Kortversjonen: Jeg fikk hver dag høre at "alt er din feil" og "ingen liker deg". Selv om jeg er en mann med mye selvtillit, gikk dette inn på meg og en periode var jeg så langt nede at jeg begynte å tenke på hva som gikk gjennom hodet på de som tar sitt eget liv. Veldig ofte ble jeg kastet ut etter en krangel og overnattet på en sofa på jobben eller på hotell. Hun har klare psykopatiske trekk og jeg mener hun er på nivå for å få stilt en diagnose.

    I mai 2012 flyttet jeg ut og det var en lettelse. Jeg visste egentlig da bare at hun var "syk" og fikk først etterpå en til å fortelle meg hva det var. Han kjente henne og jeg leste mye om psykopati. Fikk en ny nedtur på høsten når jeg begynte å tenkt på all utroskapen hennes. Hun hadde fortalt noe om ting fra tidligere forhold og jeg begynte å legge sammen 2 og 2. Gikk en periode til psykolog og det hjalp. Hun fikk meg til å se fremover.

    Midt i november fikk Eva høre at jeg hadde ny dame og da begynte hun igjen og skulle fortelle sine innerste tanker og at det var bare oss og hun skrev lange kjærlighetsbrev til meg. Nå hadde plutselig jeg kontrollen og hver gang jeg sa henne imot, fikk jeg høre alt som var galt med meg. Da trakk jeg meg tilbake. Neste dag kom hun tilbake med nye kjærlighetsbrev på e-post. Til jul sa jeg NEI! Har ikke sett eller hørt fra henne etterpå.

    Hennes 2 manipulerte venninner, Ella og Bente, har snakket mye negativt om meg helt siden bruddet i mai. De forteller omgangskretsen at jeg er håpløs og at det er bra at Eva er kvitt meg. De fleste er sluttet å hilse og jeg får selvsagt ingen invitasjoner. Jeg er veldig sosial og har siden i fjor sommer skaffet meg en større vennekrets enn jeg noen gang har hatt de siste 10 år. Noen av de som kjenner meg fra tiden med Eva spør av og til om jeg ikke skal ta igjen.

    For tiden har jeg et behov for hevn. Periodevis stort behov og jeg jobber med "regien". Bente er den som sprer mest om hvor håpløs jeg er. Hun er også den som kjenner til en del av Eva sin utroskap og ofte nok nærmest har støttet henne.

    Planen er som følger: Bente vet ikke om kjærlighetsbrevene fra Eva før jul. Jeg håper under en samtale å lokke henne i en "felle" der hun blir ledet til å si at ”…om det er tilfelle at Eva har skrevet kjærlighetsbrev til deg i november, så må hun være helt gal….” og at hun da lover å fortelle de hun har snakket stygt om meg til, at det er forhold hun ikke har kjent til før som gjør at hun trekker tilbake det hun har sagt negativt om meg tidligere. Jeg har jo selvsagt gjemt på e-postene, så jeg har bevisene. Hun har jo mye av trekkene til Eva så jeg er ikke 100% sikker på om det lykkes, men på denne måten slipper jeg å gå kanossagang med tidligere bekjente. De vil aldri tro meg likevel, for de fleste hører på det de først får høre og de vil uansett ikke tro eller ha mulighet for å sette seg inn i hvordan en psykopat påvirker ektefelle og barn, om de ikke har erfaring ( og det håper jeg de ikke har ). Jeg har tenkt mye på denne regien og tror at dette kan lykkes.

    Hva gjør jeg med de som hun har vært utro med. Er ikke sjalu, men har et behov for å markere at jeg vet....

    Eva finner snart en ny gift mann med barn.... Sier jeg i fra til han?

    Mottar gjerne innspill, mens jeg går og kjøper boka om Manipulasjon.....

    Hilsen en som ønsker hevn

    SvarSlett