Om oss

Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.

onsdag 29. desember 2010

MINE SISTE ORD TIL DEG

Anonym sa ...

Du vet det ikke, men jeg er inne i en tøff periode for å bli fri fra deg. Det var åtte uker siden jeg hørte fra deg sist. I åtte uker hadde jeg vært flink og stålsatt meg. Gjennom disse åtte ukene hadde jeg greid å bygge opp litt styrke igjen. Jeg har slettet deg fra facebook. Jeg har fortalt vennene mine om hvordan jeg har hatt det - og har det. Hver dag har jeg lurt på om jeg skulle sende deg en mail og fortelle at du ikke må ta kontakt med meg igjen. For jeg har vært redd for at du skulle, og at jeg nok en gang ville bli svak. Men hver dag ombestemte jeg meg - det ville bare virke dumt å sende deg et slikt brev - dager, uker etterpå.

Så kom julaften. Jeg satt med mobilen i hånden da meldingen fra deg tikket inn: ”Hei … ville bare ønske deg en god jul. Så håper jeg det går bra med deg om dagen …

Hva tror du?! … Først ble jeg skuffet, så ble jeg sint, så ble jeg lei meg, så kom sommerfuglene i magen. I mange timer var jeg i ferd med å miste den lille verdigheten jeg hadde klart å bygge opp. Hvorfor sendte du den sms-en? 

Jeg svarte deg ikke. Jeg er stolt av det. For i løpet av disse åtte ukene ser jeg klarere. Jeg vil bli fri fra deg! Jeg vil bli fri fra meg selv, all ventingen! Jeg skal ikke la deg få drive slik med meg mer. Tre år med fram og tilbake, varm og kald, av og på, er altfor lenge. Så derfor skriver jeg disse siste ordene til deg. For å ta kontrollen, for å sette en strek over det vi hadde, men også takke deg for det vi delte, på godt og vondt (jeg er jo et anstendig menneske og vil ikke såre deg, ønsker deg jo egentlig alt godt). Jeg er på vei fremover nå, uten deg, og jeg ber om at du kan respektere avgjørelsen min og at jeg må ha avstand.

Men først må jeg slette bilder av deg - av oss - på dataen, på mobilen, tekstmeldinger ... Jeg må, eller kanskje jeg ikke må? Du blir i så fall den eneste kjæresten jeg har fjernet alle spor etter … Jeg må tenke litt mer over det før jeg tar mot til meg. Det er visst fortsatt mye jeg må tenke over, ha mot til … før jeg sender deg mine siste ord … for å fortelle at livet mitt har gått videre ...

Hilsen MB

1 kommentar:

  1. Sletting er en viktig del av prosessen!
    I alle fall var det slik for meg ;)
    Ingen spor finnes igjen -- det var en lang og møysommelig prosess. Selvsagt hadde han hektet seg til meg med masse gaver og brev. Å slette elektroniske spor var den enkleste matchen -- det var der jeg begynte. Så kom de materielle sporene IRL. Det var tøffere...

    Er en voksen kvinne, midt i livet har hatt flere partnere --> denne var altså den første jeg måtte fjerne alle spor etter!

    SvarSlett