HEKTA I 27 ÅR? ELLER BARE EN KRONISK PLEASER?
Tuttantei sa 21. oktober 2013:
Kjære dere!
TAKK! Takk for at dere setter ord på noe som er så vondt og vanskelig!
Jeg er muligens hekta ...
Jeg lurer på følgende: Er det mulig å være hekta i 27 år???? Det er altså så lenge vi har vært gift. Jeg er ekstremt tilpasningsdyktig og har så lenge barna bodde hjemme, vært sysselsatt på heltid som buffer mellom mann og barn.
Jeg har nok overlevd i forholdet fordi jeg hele tiden har unnskyldt og unnskyldt ham - og ikke "krevd" noen ting.
Hvis det er en hekt jeg er i, er det utrolig vanskelig å stole på egen vurderingene etter så mange år som "pleaser" ... Tenk om jeg tar feil ... Tenk om jeg er urimelig ...
Er det noen som har vært i et mangeårig forhold som har noen tanker om dette????
Mange vil kjenne seg gjen i rollen som pleaser -- man er for selvutslettende, for lite grensesettende, redd for å bli avvist -- og dermed for ettergivende, uten at dette handler om et hekt.
SvarSlettI mange parforhold havner de to partene i fastlåste roller. Og hvem som inntar hvilken rolle er ikke helt tilfeldig. Tuttantei har tydeligvis havnet i rollen som den overtilpassede. Overtilpasning er bare ett karakteristikum ved et hekt. For at noe skal kunne kalles et virkelig hekt, må det være forvirring, panikk, kronisk uro, fremmedfølelse, tap av selvfølelse, for å nevne noe.
Når dette er sagt - det kan være angstfylt plutselig å kjenne at man nesten er blitt usynlig i sin iver etter å gjøre alle til lags. Så vær OBS. Sett foten ned. Kjenn etter: Hva er riktig for meg?
Hjelp!
SvarSlettJeg har vært i en følelsesmessig berg-og-dalbane i 5 år nå, og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Vi begynte som stormforelsket kjærestepar, inntil han fortalte han var gift men skulle flytte ut. Jeg ble redd,men klarte ikke slippe ham.Han flyttet ut av et svært kort ekteskap (sitt 3.), men ble deretter mer og mer "fjern." Etter mange spørsmål fra meg, sa han at han ville vi skulle være bestevenner-han våget ikke flere forhold nå, mente han ikke passet i forhold og var redd for å mislykkes enda en gang.
Han vet jeg elsker ham, vi har monogam sex - det har han tydelig sagt - der er ingen annen enn meg. Men han forsvinner fra meg hver gang vi har perioder med nærhet som likner kjærester, han reiser på ferie med andre, blant annet har han en fast ferievenninne.Han holder meg hemmelig på den måten at vi bare er venner.. han flørter med andre, er offisiell singel, svarer ikke på sms om det ikke passer ham osv. Han lyver om ting han gjør, sier det er fordi jeg har så mye krav og skaper så mye kaos med mine følelser, at han velger å la være å si noe eller å ta en løgn.. Jeg har gjort det slutt utallige ganger, men kommer tilbake med en gang han blir myk, varm og sjarmerende igjen. Han sier ingen har vært nærmere ham enn meg i livet hans, allikevel klarer han ikke binde seg.
Han blir glad når jeg kommer til ham, men tar sjelden selv initiativ annet enn når jeg trekker meg vekk over en lang periode. All hans erfaring med meg tilsier at i vårt forhold får han pose & sekk uansett hvor mye jeg truer med å forlate ham, kommer jeg tilbake med en gang han gir lyd. Da handler det ofte bare om dager, men det har gått opptil 3 uker.
Blir snart sprø av dette. Han vil aldri være med meg til noen av mine venner, bare når det kun er oss 2. Mister nattesøvnen, konsentrasjonen og sniker på ham der jeg kan.. Finnes det noen gode råd der ute?? Skal jeg binde meg til flaggstangen eller finnes det håp om mer nærhet om jeg går fram annerledes? Kan ikke ha det sånn i mange år til.. Trenger så sårt noen konstruktive tilbakemeldinger..
Anonym leser her. Høres helt klart ut som du er hekta. Hva får du ut av forholdet? Hva er bra for deg?
SvarSlettkjære anonym
SvarSlettDu ser jo selv hva som skjer her, han bruker deg til å dekke sine egne behov. Jeg har selv vært gjennom dette i 1,5 år. Du står klar når han sier han vil se deg og blir lei deg når han ikke gidder å svare på meldingene dine og ignorerer deg.. kom deg bort fra han jente.. fort!! Han fortjener deg ikke.. men dette vet du..