Anonym sa ...
Kjære Granskaug!!!!!! Jeg har vært hekta i snart 4 år og alt (absolutt alt) rundt meg har gått ad undas. Firmaet, jeg, helsa - ALT. Er det rart han stikker ... Det hadde jammen jeg gjort også. Jeg maste jo HØL I HUE på stakkar'n ... Satt fast som seig asfalt på ham og enda forsto jeg ikke hvorfor han ble borte. Plustelig sluttet han å ta telefonen og ikke svarte han på sms heller! Borte!! Nå er det "bare" meg og et ocean av tårer ... Og vi to ser ut til å trives veldig godt sammen.
Er det mulig å være så dum og blind??? Jeg skremte jo mannen over alle hauger med å være som jeg var.
Dette skriver jeg virkelig ikke for å kritisere andre enn meg selv. Jeg så ingenting før jeg fikk nyss om denne boken og det faktum at jeg jeg HEKTA ...
Hjelpe meg !!! Jeg må avhektes ... Stakkaren må bli fri fra meg ...
Tørk snørra di og jobb med deg selv jente!!!! Nå starter min oppfriskning og min avhekting ... Jeg gru-gleder meg ... Hvordan skal dette bli ... Skummel fremtid ... Kanskje en ny vår!!!! Verden - jeg tror jeg er klar, takket være GRANSKAUG!
Go, go, go!
SvarSlettHilsen Nora :)))
Jeg kjenner meg slik igjen. så mange år 6 år fra og til. etter dette . boka ... så bare lot jeg det fare. underlig har møtt en ny mann. en som ikke kan sammenlignes. anderledes- og vi fant tonen . sex og meldinger til hverandre . spenning og det ny- fiken. Etter så mange år føler jeg meg fri, likevel er det en liten tøtsj av ...tenk omm han ringte ... da skulle jeg si ... sorry you are to old.. Yahoooo !!!
SvarSlettDet er fint å komme dithen at vi ser oss selv. Jeg så meg selv tydelig etter å ha lest boka, jeg var hekta så det holdt! Jeg klarte å ta avstand og ikke plukke opp smulene som ble tilbudt. Jeg beit meg fast i masten og lot dagene gå! ikke lett, det var helt jæææævlig, men jeg klarte det. Og så treffer jeg en mann, som ligner meg selv tenkte jeg, og jublet over tanken på å være sammen med en som er like keen som meg, like gira og lyst på sammen 24/7 som meg! En som deler alle tanker, gir uttrykk for... altså det rake motsatte av hva jeg var vant til. Men så skjer det rare, nemlig at jeg skifter ham! Jeg går fra å være den pågående og uttrykksfulle, til å bli mer distansert og vegrende. Akkurat slik jeg tolket min eks! Er det mulig? Å gå fra å være en hekta-type til å bli en hekter-type? Nå skjønner jeg alt om hvor utrolig pes det må ha vært å være sammen med meg! Så masete, slitsomt og energitømmende! Alt virket jo mot sin hensikt! Jeg tenker nå om min utvalgte, det samme min eks må ha tenkt om meg! Stakkars mann! Og så er det store spørsmålet: vil det kunne være mulig for min eks og meg å møtes mere midt på, hvis jeg virkelig har tatt litt avstand fra hekta-typen? Plutselig i livet mitt er jeg så happy for meg selv, med meg og mitt. Jeg kan godt like å treffe en mann, men ikke hele tiden. Ikke sånn som jeg trodde var eneste løsning for meg! Hva er skjedd? Kan noen opplyse meg litt takk :)
SvarSlett