KJÆRE ALLE BIDRAGSYTERE OG BESØKENDE PÅ HEKTABLOGG!
Vi er rørt og imponert over alle åpenhjertige erfaringsutvekslinger, reflekterte innspill og støttende dialoger på bloggen. Vi hadde aldri trodd at så mange med hekt-erfaringer ville være i stand til å dele sine opplevelser på en så konstruktiv måte.
Vi gratulerer alle som har kommet seg ut av hektets grep og ønsker alle som fortsatt strever en levelig jul, gode stunder, glimt av lykke og et mye bedre nytt år enn det som nå går mot slutten!
Vi vil fortsette å følge dere tett og leser hvert ord med stor interesse.
Gode ønsker fra
Nora & Sissel
Takk for den fine "verktøykassen" dere gav oss til jul!:) Nå kan vi lese innholdsfortegnelsen på en hekter og forstå feilmeldingene som kommer, vi kan lime sammen knuste hjerter og sage over alle rosa illusjoner. Forhåpentligvis kan vi klare å le litt også, etterhvert, selv om vi har fått blå selvtillit av hudløse opplevelser. God og fredelig jul til dere begge, Nora og Sissel!:)
SvarSlettK.
Kjære Nora og Sissel,
SvarSlettJeg leser og leser - både bok og blogg. TAKK til dere for begge deler. Det er deilig å føle at vi er mange som har like erfaringer - og det det er mulig å komme seg løs fra sine illusjoner.
Julehilsen til dere
Det forandrer sagen sa mannen han saget spiker. Føler at jeg i siste forholdet har bare holdt på med å sage spiker.
SvarSlettHeldigvis kom jeg over boken via Storbynatt og etter å ha lest boken på 2 dager, har jeg endelig fått skiftet blad på sagen. :))
Kjære Nora og Sissel. Ønsker dere begge en gledelig jul!
SvarSlettDet er nesten umulig å beskrive hvor godt det er å ha boken å hjelpe meg med. Gang på gang blir jeg imponert og takknemlig for den innsikten dere viser i beskrivelsene av tankene, følelsene og handlingene til en som nettopp er hektet av. Kjenner meg så godt igjen, og det oppleves trøstende i denne fasen jeg er inne i!
Bloggen er god å ha. Den knytter dere som forfattere nærmere meg. Jeg føler virkelig at dere genuint og oppriktig vil hjelpe meg/oss som sliter med hekt til å få orden på tilværelsen.
Til dere andre takk for at dere deler tankene med meg. Ønsker dere alt godt for fremtiden.
Julehilsen fra en som trenger all den støtte jeg kan få for å stå i bruddet og få de riktige persepektivene på plass igjen ;-)
Romjulshilsen og gode ønsker om et hektefritt nytt år til Sissel og Nora og til alle dere som kommenterer/blogger her.
SvarSlettBok og blogg gir meg nødvendig innsikt og støtter som jeg fremdeles trenger -- ETTER at jeg har kommet meg ut av hektet. Med denne erkjennelsen ser jeg at HELT ute av hektet var jeg ikke -- før jeg fikk støtte og anerkjennelse gjennom lesinga. STOR takk til forfatterne og VARM takk til "medsøstre" som deler her på bloggen.
Jeg fikk boka til bursdagen min nå i jula - av min gode venninne og kusine som har fulgt meg gjennom alle disse årene med hekt. Hun har stått ved min side gjennom alt. Alle avvisninger, utroskap, slemme kommentarer, og gjennom de få gledene som har kommet dryppende... Jeg vet jeg må ut. Helsa tåler ikke mer. Var utrolig å lese første del av boka - så mange av mine egne tanker!! Nå skal jeg gjøre alt for at 2011 blir et bedre år....
SvarSlettJeg vil rette en spesiell hilsen til deg som tidvis føler at du ute av hektet, men som på dager som vi står i akkurat nå..fridager der familie og venner samles i varm forening og latter...kjenner en gnagende følelse av savn til han eller henne som du endelig begynner å få litt på avstand. Kanskje har du det som meg, at du hverken kan eller vil fortelle noen om savnet, for de fleste tror jo at du for lengst er over kneika. Å si at du savner vedkommende nå vil være som å banne i kjerka; Motstridende, nedverdigende og uforståelig for de som vet hvor vondt du hadde det. Men det er dessverre på slike dager at man kjenner ensomheten størst! Det gjelder for mange som har blitt alene, enten relasjonen var bra eller dårlig når den pågikk. Julen er selve symbolet på kjærlighet, gavmildhet og varme, på familie, parforhold og lykke, og fjernsynskanalene bugner av søtladne kjærlighetsfilmer. De fleste er opptatt av sine nærmeste. Din nærmeste var kanskje han eller hun du var hektet til. Kanskje blir du fristet til å sende en sms eller kjøpe en liten symbolsk gave til hekteren. Kanskje blir følelsen av å være mislykket ytterlig forsterket. Kanskje lar du deg rive med når hekteren sender julehilsen til deg. Jeg vil si et stort og rungende HOLD UT! Ikke gi opp! Vit at det du føler er menneskelig. Jeg tror vi trigges til å kjenne på ensomhet når alle rundt oss febrilsk jakter på et familiært og lykkelig fellesskap. Vi blir litt lurt til å savne og til å kjenne sorg, og til å tro at vi er så fordømt alene i en kjærlighetsløs tilværelse. Nyttårsaften blir for mange den største følelsesmessige bøygen. Jeg vet at jeg gruer meg! Men jeg har tenkt å holde ut og jeg har takket ja til nyttårsfeiring med et par kloke kollegaer. La oss sende hverandre en felles tanke når klokken slår tolv, med et helhjertet ønske om at 2011 skal bli starten på en fri og stabil tilværelse for alle oss som har slitt. La oss gjøre det! Stor klem fra K.
SvarSlettKommentaren over er lagt ut som eget innlegg (29.12.2010) under tittelen "ROMJULSKVALER"
SvarSlettKjære, Kong Vinter...
SvarSlettDu er så vakker og hvit… ren.. Du kommer dalende ned fra intet, og smyger deg inn i mitt hjerte, inn i kroppen min. Først kjenner jeg at jeg har lenget etter deg og at dine kalde kjærtegn gjør godt. Jeg har savnet deg. Du har vært borte så lenge. Plutselig er du her igjen… Jeg har ventet deg. For en stund gir du meg glede, jeg er ikke kald rundt deg, for jeg har kledd meg godt. Jeg lar deg stryke meg på kinnet, jeg smiler. Det føles godt, selv om det er et kaldgufs over det hele. Jeg bryr meg ikke! For nå er du her. Vi leker sammen, ler, jeg lar deg holde rundt hele meg. Men jeg er som sagt godt kledd, så jeg fryser ikke når jeg lar armene dine omfavne deg. Ditt kalde blikk flørter med meg. Jeg blir revet med, klarer ikke motså deg, nå er jeg din. Vi har det så morsomt! For en stund kan vi holde på slik. Men alt er opp til deg… Det er ikke alltid du kommer til meg. Mange ganger blir du bare borte.. Lenge…. Da lengter jeg etter deg. Jeg vet jo at du før eller siden kommer tilbake. Noen ganger når du er her, er du sint. Da stormer det vilt rundt deg og du sprer din kulde over alt. Bitende sprengende kulde. Snøstorm… Da leter jeg etter den virkelige deg. Jeg vet du er der inne i stormen! Men jeg må beskytte meg. Så jeg gjør alt jeg kan for å varme meg, for det nytter ikke lengre med varme klær. Du har smøget deg inn i marg og bein hos meg. Jeg kjenner kulden din i hele kroppen min. Det verker som besatt! Jeg vil ikke fryse! Heldigvis er du ikke så lenge her om gangen. Så når du er borte pleier jeg mine frostskader etter deg. Sakte men sikkert tiner jeg opp og blir varm igjen. Jeg føler meg bedre, sterkere, varmere. Klærne beskytter meg. Men jeg vet du kommer dalende tilbake til meg, fra intet. Da er det ingenting jeg kan gjøre, annet enn å forsøke å holde meg varm mens vi leker sammen, atter en gang. For du er der, kommer alltid til å være der. Kommer alltid tilbake, drar fra meg igjen… Med jevne mellomrom. Kjære, Kong Vinter… Jeg vil ikke fryse mer. Hvorfor kan du ikke smelte slik at jeg ikke lengre trenger å vokte over dine isende kjærtegn, som sakte men sikkert etterlater store isklumper i meg som verker. Hvorfor kan ikke is og ild være ett….
Dette var en av mine opplevelser av og bli hekta. Min Kong Vinter...
Hilsen fra Lunalady<3
Nydelig skrevet. Trodde jeg var ute av det, men så så jeg en komentar fra han , ikke til meg øg da kjente jeg igjen på smerten etter så mange år. Hvordan er det mulig. Jeg har hatt mange forhold , men ingen som har gitt meg en slik smerte.
SvarSlettJeg har kommet meg gjennom denne julen, denne høytiden, uten og støte på ham. Jeg ba ham la meg være i fred og aldri mer ta kontakt med meg, og heldigvis så hørte han på meg. Ikke et eneste tegn fra ham på flere måneder. Det gjør godt, tenk at jeg klarte å la være å kontakte han i julen! Jeg visste han var hjemme, og jeg hadde ham på msn, kunne lett skrevet noe da, sagt god jul osv. Men jeg har kommet så langt etter at jeg kuttet han ut, jeg vil ikke ned i den mørke dalen mer. Jeg var i ferd med å utslette meg selv, min eksistens, bare pga en ung mann som ikke hadde et snev av følelser for meg, kunn fysisk. Jeg fatter ikke hva jeg egentlig savner ved ham... Vi hadde ingen dype samtaler, ingen god kjemi, ingenting til felles. Det vi hadde var kun i sengen, det var bare der jeg kunne tilfredsstille ham.
SvarSlettMen selv om han er ute av mitt liv, så føler jeg en bunnløs sorg. Jeg er alene, ensom, så ensom. Undrer på om det virkelig finnes en kjærlighet for alle, eller om noen faktisk er dømt til å leve et liv helt alene. Takk for at jeg kan få skrive i fra meg her, det hjelper mye. Jeg ønsker alle dere hektere et godt nytt år, og jeg håper dere vil finne den dere leter etter, den rette. Det er virkelig vel fortjent etter alle skuffelsene og smerten dere har opplevd. Kjærlighet gjør vondt...
Klem fra Lunalady<3
Vil anbefale boken "Han er faktisk ikke interessert på det varmeste! Morsom OG alvorlig på samme tid, og det er en bragd å greie den balansen! Les mer her:
SvarSletthttp://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=465118