VIL BARE HA HENNE TILBAKE

Anonym sa ...
Takk for at du deler erfaringen med oss. Jeg har ikke lest boken ennå, men den er bestilt.

Ut fra hva jeg har lest her, kommer jeg nettop fra lignende forhold.

I juli gjorde jeg det slutt med min tidligere samboer og kjæreste som varte i 8 år. Ca to uker etter dette traff jeg en fantastisk jente. Hun hadde tre uker tidligere gått fra sin mann, de var gift i ca 5 år.

Det ble full klaff og vi ble kjærester kun noen uker etterpå.

Min tidligere samboer flyttet ut og hennes tidligere mann måtte bo der til han flyttet inn i ny leil. Vi holdt dette hemmelig for våre tidligere respektive. Vi skrev tekstmeldinger, epost og ringte til hverandre så fort vi hadde mulighet. Vi traff hverandre ved de anledninger som passet, vi bodde ca en time fra hverandre.

Vi snakket om hvor fint det skulle bli fremover, og la planer om hva vi skulle gjøre videre. Snakket om barn, hvor vi skulle bo, jobbutsikter, reiser, og giftemål. Vi var enige om at dette gikk raskt i svingene, men jeg sa til henne at vi enten må gjøre dette 100% eller la være. Det var vi enige om. Det viste seg senere at hun så på dette som et ultimatum fra meg, og bare aksepterte dette.

Etter ca 2 mnd flyttet mannen ut. I mellomtiden hadde jeg fått jobb tilbud i samme by og vi snakket om å flytte sammen til jul. Det viste seg at de ville at jeg skulle begynne i jobben før. Vi ble derfor enige om at jeg skulle prøve bo der noen uker. Det var her det begynte å bli vanskelig. Jeg flyttet da inn bare dager etter at hennes tidlige mann flyttet ut. Jeg trivdes godt med å bo der, ettersom det er i hjembyen min og har mange venner der. Jeg ville være sammen med kjæresten min så mye som mulig. Hun trengte litt tid til å komme over x-mannen, noe jeg har full forståelse for. Jeg fortalte at jeg veldig gjerne ville være en støttespiller og hjelpe henne gjennom dette, og hun meg. Hun sperret seg selv inne til slutt, og delte lite med meg. Men hun sa hun likevel hadde åpnet seg mer til meg enn til noen andre og jeg skulle ta det som et stort komplement. Jeg ble veldig frustrert av at jeg ble sittende utenfor hennes boble. Vi var enige om at hun nå skulle si til meg dersom hun hadde en dårlig dag, så skulle jeg respektere det. Ville gjerne hjelpe henne, men ble aldri sluppet helt inn. Etter jeg hadde bodd der noen uker fortalte hun at hun hadde sagt til noen venner at jeg bare bodde der midlertidig for å ikke såre x-mannen sin. Jeg hadde forståelse for dette. Etter en times tid beklaget hun seg veldig for at jeg måtte jo bli veldig såret av dette.

Ettersom dagene og ukene gikk, hadde jeg nå flyttet mesteparten fra min leilighet til hennes, sagt opp jobben, fått ny jobb og satt i gang salg av min leilighet for å flytte til hun.

Hun fotalte at hun syntes dette hadde gått altfor fort og ville at jeg skulle finne meg et eget sted å bo til hun hadde funnet tilbake til seg selv. Dette syntes jeg var vanskelig å akseptere og vi forsøkte videre. Jeg begynte å mistrives når jeg ble sittende å se på at hun så på tv, skrive tekstmeldinger med venner og kolleger uten å inkludere meg overhodet. Hun syntes jeg var kontrollerende for at jeg spurte hvem hun skrev med. Hun syntes også jeg var kontrollerende for at jeg foreslo at hun kunne trene før jobb, slik at vi kunne se hverandre mer.

Jeg flyttet nå ut på familiehytten for å komme meg litt bort.

Hun begynte tidlige med å si at hun ikke ville planlegge noe som helst fremover. Ikke julebord, bursdager eller noe spesielt langt frem i tid. Dette for at hun måtte tenke på seg selv og finne tilbake til seg selv. Vi ble enige om at jeg skulle gi henne den plassen hun trengte for å komme tilbake til seg selv. Jeg var ikke veldig fink til å respektere det, ettersom jeg hadde et stort behov for å være sammen med henne og sikkert for å få bekreftelse.

Vi dro en uke i syden, hvor vi hadde det veldig fint. Vi var enige om at jeg skulle se om jeg fant meg et eget sted å bo, slik at vi om en stund kunne samles på "nøytralgrunn" og bo sammen da. Leiligheten min ble solgt mens vi var i syden og dager etter vi kom hjem hadde jeg kjøpt meg ny leilighet som jeg flyttet inn i påfølgende lørdag.

Alle hekta-punktene over stemmer nesten på en prikk. Skremmende. Ikke hilst på familien, kunnet legge planer, hun har ikke tatt initiativ til noe (bortsett fra sex), og hun inkluderer meg lite i hennes verden.

Jeg overnattet hos hun til søndag og ved frokostbordet fortalte hun at hun nå ikke kunne ha noen kjæreste og måtte bare tenke på seg selv. Hun kunne ikke garantere om det ville bli oss på et senere tidspunkt ettersom hun ikke kunne planlegge frem i tid. Det ble nå slutt.

Hun vil at vi skal være venner. Noe jeg er skeptisk til. Jeg lagde middag til hun på lørdag hvor vi fikk snakket mye sammen. Jeg vil ha hun tilbake og ønsker å gi hun den plassen og tiden hun vil ha. Men hun sier hun nå må tenke på seg selv. Hun sier hun er veldig glad i meg og at det er ingen andre hun vil ha, men hun kan ikke ha kjæreste.

Jeg har i denne tiden ikke sovet godt på mange mnd. Våkner midt på natten og bare grublet. Har gått ned 10 kilo siden juli og jeg var tynn fra før. Ingen selvtillit lenger. Gråter i tide og utide. Er fysisk, og ikke minst psykisk utslitt. Føler meg fortapt. Vil bare ha hun tilbake.

Min mor viste meg artikkelen i Tara i går og jeg kjenner meg så godt igjen på mange punkter.

Føler at verden har rast fullstendig sammen for meg.