Faner

onsdag 24. november 2010

BEKYMRET VENNINNE

Anonym sa ...
Så intervjuet i God morgen Norge 22. november av Sissel Gran, det var veldig interessant dette temaet dere tok opp. 
Har en venninne som går gjennom noe lignende og har gjort det i årevis og det gjør vondt å se på, så jeg lurte på om dere hadde noen tips til om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne ut av sirkelen. Nå vet jo ikke hun at jeg skriver til dere så dette blir jo litt med fare for å "tråkke henne på tærne". Hennes historie begynte for nesten 20 år siden, hun var i kort tid sammen en mann, han reiste utenlands på jobb og når de møttes etter noen år var han gift og hadde barn. Hun ble jo opp etter ørene forelsket i han igjen og de innledet ett forhold og hun var elskerinnen hans i over 15 år.
For litt over 6 år siden ble han skilt og venninnen min fikk forhåpninger om at nå endelig skulle det bli de to, men slik ble det ikke. Alt som skjer er på hans premisser og hun på sin side sier at hun gjør alt for han ( sier det til han også ), noe hun også gjør, sikkert i håp om at bare hun gjør de "rette" tingene og er tålmodig vil han sikkert oppdage at det er henne han egentlig vil ha. Han stiller aldri opp om hun trenger det men hun "hopper" bare han sier hopp. Hun sender sms i hytt og pine og får nesten aldri svar, han ringer kun når hun skal hente han etter en kveld på byn. Har prøvd å si til henne at han bare utnytter henne og at det umulig kan være forelskelse for den får jo overhodet ikke næring.
Hver gang de møtes sier han at han skal skjerpe seg, men det skjer aldri, virker som det bare er tomme ord. For noen år siden ringte jeg til han og ba han "slippe henne fri" om han ikke mente alvor med henne for hun satt med en forestilling om at det skulle bli dem til slutt. Han sa at det var kun ment som "tidsfordriv" fra hans side til hun fant seg en ny mann. Han ga henne da beskjed om å holde seg unna.
Etter en stund var de igang igjen.
Hun sliter med dette og jeg har sagt at det er hun selv som må ta intiativet til å komme seg ut av sirkelen for han kommer til å holde på henne til hun ikke gidder mer, for hun setter ingen som helst krav for hun er livredd for å "miste" han og dermed fôrer hun egoet hans. Han kan ringe og be hun hente han og ettterpå gir han helt blaffen  i å ta telefonen og hun kan sitte i timevis i bilen for å vente på han, slike og lignende hendelser  skjer hele tiden. Han kan aldri vise seg offentlig med henne og han snakker om andre venninner til henne. Jeg sitter igjen med en følelse av at han egentlig vil at hun skal kutte han ut men samtidig fortsetter han å kontakte henne når han fifnner det for godt. En gang kom hun uanmeldt på døren hans ble han helt hysterisk. Kunne sagt mye mer men tenker dette får holde. Nå vet ikke jeg om det blir lett for dere å trekke en "konklusjon" på det jeg har skrevet, men om dere har noen ideer til råd jeg kan gi henne så hadde det vært fint....... Skal kjøpe boken for den er nok veldig interessant.

3 kommentarer:

  1. Kjære, trofaste venninne.
    Det er ille å se på at andre lar seg bruke på denne måten. Dette er et skrekkscenario, den verste formen for hekt. Jeg er redd du ikke kommer så langt med hint og snille råd her, snakk til din venninne i klartekst med tydelige hakk-i-plata-argumenter (forklares i boken), som om hun skulle være i livsfare: "Dette er ikke et gjensidig forhold. Du blir brukt. Han er ikke glad i deg. Du blir aldri hans kjæreste/samboer. Du er hekta på et håp om kjærlighet." Avvis hennes eventuelle forherligelse av denne mannen.
    Kommer du ingen vei, ikke vær selvbebreidende. De som sitter så hardt fast, har fått et spor i hodet som er like bredt som en motorvei, og der kjører de rundt og rundt dag ut og dag inn. Vi får håpe at hun våkner opp og ser hvor fanget hun er. Ikke vær barmhjertig med henne, det er bare enda mer ødeleggende. Vis henne innlegget ditt, dette svaret fra meg, bloggen og boken.
    Vennlig hilsen
    Sissel

    SvarSlett
  2. kjære deg...
    Først må jeg si det er fantastisk at du stiller opp for venninden din på den måten du gjør.."rørende* -Jeg er som venninden din midt oppe i en "hekt" og dette har pågått i åresvis og jeg har hatt mange oppgitte venninder som har sett meg gått igjennom opp og nedturer som jeg var fanget i en "karusell" jeg ikke kunne gå av..blir som Sissel beskriver et spor bredere enn en motorvei-Den står oppe i det er som hest m "skyggelapper"..med det mener jeg at man nekter å åpne øynene for det som virkelig skjer rundt deg. Jeg vil advare henne...fordi jeg var akkurat som henne..hadde håp at han ville se og vil si at jeg var den han ville ha!...MEN slik ble det ikke..vi holdt på sånn helt frem til han fortalte meg at han hadde funnet en dame han ville bruke tiden sin med...bli kjent med..-Den følsen unner jeg ingen...det var som han dro hjertet mitt ut av meg...og jeg ble stående med et stort svart "hull"..-Der var JEG..den han har vært sammen m i 3år..delt alt med..bare "dyttet til side for en annen...-Jeg nektet vel å se sannheten..og selv om jeg av og til så hvor mye jeg gikk igjennom m han fortsatte jeg bare å bli.-Jeg håper du klarer å få venninden din til å åpne øynene sine å se at dette er ikke kjærlighet..men en vond sirkel av uforhetsigbarhet...EN HEKT!..varme tanker fra M

    SvarSlett
  3. Mitt råd til deg er å si til din venninne at du mener hun er i et hekt og begrunne hvorfor du mener hun er det. Om hun ikke responderer på det, la temaet ligge. Da jeg var i et hekt, hjalp det meg lite at "alle" rundt meg fortalte meg at jeg var det titt og ofte. Det gjorde meg bare mer hekta, - jeg skulle bevise at de ikke hadde rett!

    SvarSlett