Noe av det viktigste for å komme ut av en hekta-relasjon er å bryte all kontakt i den første, sårbare fasen, binde seg til masten og få hjelp av gode venner til å holde ut savnet. Mange på bloggen har fortalt om utfordringen med å ha barn med den de har vært/er hekta på. Når man har felles barn kan man ikke bryte all kontakt. Hvordan kan man gi slipp følelsemessig samtidig som man fortsetter å kommunisere med sin eks-partner?
Akseptering er eneste løsningen. Du må arbeide for å akseptere at dere fortsatt er foreldre sammen, men at dere ikke lenger skal være et par.
Dette er vanskelig for mange, fordi hvert møte, hver telefonsamtale, hver gang avtaler skal gjøres, kan komme til å vekke hjernens avhengighetsrefleks. Den som har vært amygdalas fange (les om dette i Hekta) og som har vært inne i en kronisk stresspiral på grunn av hektet sitt, vil slite med motstridende følelser i lang tid. Husk at dette er normalt. Det er normalt at det rykker til i det følelsesmessige tilknytningssystemet hver gang du treffer din eks, hører eksens stemme, får en SMS eller en mail. Disse rykningene er IKKE et tegn på kjærlighet. Men må heller betraktes som psyko-fysiologiske krampetrekninger. Disse krampetrekningene er virkelige nok, men tankene de stimulerer (kanskje det kan bli oss igjen, jeg elsker ham/henne og så videre ) representerer ikke den faktiske virkeligheten.
Du må trene deg opp til å tåle denne kontakten, slik en fobiker trener seg opp til å gå inn i heisen, kjøre i en tunnel, gå over en åpen plass. Eksponering for det du er redd for, er nødvendig. Men du må forberede deg hver gang du skal konfronteres med eksen: Tenke på hvordan du skal håndtere situasjonen, tolerere å være i situasjonen, gratulere deg selv etterpå med at du fikk det til.
Det er viktig at eksen ikke blir en hotspot (unngåelsesområde) i livet ditt når dere har barn sammen. En som barna ikke kan snakke eller fortelle om, og som det må kjøres emosjonelle omveier rundt i ett kjør. Barn trenger å se at foreldrene kan snakke sammen, og at foreldre snakker ordentlig om hverandre. Sløyfer man kommunikasjonen, fjerner man samtidig taket over barns hode, og de får ikke lenger den beskyttelsen de trenger og har krav på.
Det er harde bud, men når vi har blitt foreldre har vi et ansvar som går langt utover hensyn til egne følelser.
Beste hilsen
Sissel
Jeg er alvorlig hekta og synes det er vanskelig å bryte all kontakt med eksen - mannen jeg har vært gift med i 26 år. Bruddet skjedde i juli 2011 etter at jeg fant ut at han hadde hatt en annen dame i rundt ett, til ett og et halvt år.I noen måneder etter bruddet 'delte' jeg han med den nye dama og gjorde alle 'feilene' det skrives om her. Jeg kunne skrevet flere bøker om dette. Nå er det jul, og eksen, som er veldig 'confused' og fortsatt sier han har følelser for meg, har på en eller annen måte klart å 'snike' seg inn i varmen igjen, dvs. han skal feire jul - i to dager med overnatting - med meg og barna (voksne). Jeg kjemper med motstridende følelser, og jeg har en stor uro inne i meg. Hvordan klarer jeg dette, og hvorfor gjør jeg dette? Etter å ha blitt tipset om denne bloggen samt boken "Hekta", ser jeg imidlertid en lysning i den altfor mørke tunnelen. Jeg må lese boken, og jeg må se framover. 2012 må bli en ny start! Men hvordan klarer jeg å forholde meg til julefeiringen uten å bli helt satt ut igjen? Jeg har vært sykemeldt lenge, og jeg kan ikke kjøres helt ned i kjelleren igjen... Mine barn er forvirret, og de sier at det blir ille uten sin far, men like ille med sin far. Fortvilet og forvirret...
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg diskuterte ekteskap med en kvinnelig prest i sommer. Jeg er ikke kristen og går kun i kirken ved Juletider. Men det er mye mellom himmel og jord :)
Så på dirkete spørsmål fra meg som er opptatt av at ekteskap er bygd på kjærlighet lød spørsmålet:
- Hvordan ser du på ekteskap?
* Hva mener du?
- Ja? Hvordan ser DU på ekteskapet?
* Ekteskaper er juss!
- ?? Ja jo egentlig det også, men den er jeg ikke med på. Det må være noe mer! Jeg bygger min forståelse på kjærlighet og lar jussen følge med som bidrag for begge.
* så leser hun fra bibelen....korinterbrev.
Utroskap i ekteskap er et vanvittig personlig svik! Slikt gjør vondt hele livet ovenfor denne personen selv om han er far til barna deres. Det burde være mer en tilsniking av varme. Det kjære dame....må du sette grenser for selv om du vil at alt skal ordne seg. Skal slikt ordne seg, krever det proff hjelp.
Det hjalp å lese det Sissel Gran skrev om dette emnet. For det går jo ikke å bryte alle kontakten, og man ønsker jo for barnas skyld skal være en god kommunikasjon, men når man er hyggelig så er det så lett å få følelser igjen. Derfor er det lurt å forberede seg mentalt på forhånd. Når jeg gjør det, virker det bedre. Tenker "jo, dette var hyggelig", men det vil ikke være hyggelig å bli sammen igjen, for det var ikke så hyggelig etter hvert. Det var mest et dårlig forhold mot slutten, og jeg har prøvd å reparere det, men det gikk ikke. Og nå er det slutt på å prøve på å få det til å gå noe mer. Det hjelper faktisk å ta fram alt som ikke var så bra på forhånd uten å bruke det mot han, når man treffes. Og jeg tror at man får ta tiden til hjelp og venne seg av med et menneske. Og det går for meg bedre etter hvert. Jeg er ikke helt happy, men ikke desperat ulykkelig så ofte som før. Gode råd mottas med takk.
SvarSlett