Etter at vi kom med boken Hekta - på et håp om kjærlighet får vi stadig henvendelser fra kvinner og menn som strever i sin relasjon til uforutsigbare kjærester og ekspartnere. Derfor har vi opprettet denne bloggen, slik at dere kan utveksle erfaringer og forhåpentligvis få hjelp fra rådene vi kommer med under veis.
Vi som driver denne bloggen er Sissel Gran, terapeut og spesialist i klinisk psykologi, foredragsholder og skribent, og Nora Skaug, frilans tekstforfatter, manusdoktor og oversetter. Når du ser dette bildet av oss i kommentarene til innleggene, betyr det at det er GRANSKAUG som har svart - altså en av oss.
Hei! Har lest boka, og skjønner nå at jeg ble "hektet" for snart 10 år siden! Og er vel i et slags hekt med denne mannen enda.. Det er smertefullt å innrømme det. Ingen mann har fått frem dypere følelser i meg, for meg er han mitt livs kjærlighet. Etter å ha lest boka kjenner jeg hans oppførsel mot meg igjen. Han gir ikke slipp på meg, og jeg lar meg ikke slippe. Jeg traff ham 1 års tid etter en skilsmisse. Vi hadde et halvår sammen som var en følelsesmessig berg og dalbane for meg. Han forlot meg tilslutt for en annen dame, og andre damer har det vært hele tiden. Casanova på sin hals. Jeg traff andre menn, men ingen traff meg i nærheten så følelsesmessig som ham. Når jeg var sammen med andre menn gjenopptok han kontakten, og jeg var der. Nå er jeg gift på femte året. Jeg er gift med en flott mann, men må innrømme at det fra min side aldri har vært de store følelsene. Forferdelig å innrømme, men giftet meg vel igjen av praktiske hensyn, angst for å bli alene... Mitt "hekt" har holdt kontakten hele tiden. Han møtte meg på jobb her om dagen. Det er bare magisk når vi møtes. Han holdt rundt meg, kysset meg,og jeg orket nesten ikke å gi slipp.
Jeg har ingen tanker/ønsker om å såre eller gå bak ryggen på min mann. Det fortjener han ikke. Jeg har dårlig samvittighet, men følelsene mine for "hektet" er fortsatt sterke. Jeg blir lei meg. Er det noe galt med meg? Tanken på å kutte all kontakt med "hektet" er foreløpig ikke til å holde ut, selv om jeg med fornuften vet det er det jeg må gjøre.
Hei! Må rekke opp hånda her, da jeg kjenner meg igjen her. Et år etter seperasjonen traff jeg en mann som jeg tror var mest ute etter å ha det moro. Men etter en stund ble han mere fjern. Han fortalte at han skulle flytte. Etter det ringte han stadig sjeldnere. Til slutt hørte jeg ikke mer og han forsvant. Jeg håpet å høre en telefon ringe. Men gav opp det til slutt. Har lest i boka og syntes den var bra.
Hei Nora!:) Jeg har rekker en fri hånd i været, og taster med den andre GOD SOMMER til deg!:) Klem fra K.
SvarSlettHei, har akkurat lest boka og er kjempefornøyd!
SvarSlettDen ga mange nyttige innsikter til å lukke døren til hektet mitt enda mer.
Har anbefalt den her:
http://sirenia.bloghog.no/2011/07/14/hekta-pa-hap-om-kj%C3%A6rlighet/
Jeg kan også rekke opp hånden + si takk til henne som gjorde meg oppmerksom på siden her.
SvarSlettTakk til dere begge!
Hei!
SvarSlettHar lest boka, og skjønner nå at jeg ble "hektet" for snart 10 år siden! Og er vel i et slags hekt med denne mannen enda.. Det er smertefullt å innrømme det. Ingen mann har fått frem dypere følelser i meg, for meg er han mitt livs kjærlighet. Etter å ha lest boka kjenner jeg hans oppførsel mot meg igjen. Han gir ikke slipp på meg, og jeg lar meg ikke slippe.
Jeg traff ham 1 års tid etter en skilsmisse. Vi hadde et halvår sammen som var en følelsesmessig berg og dalbane for meg. Han forlot meg tilslutt for en annen dame, og andre damer har det vært hele tiden. Casanova på sin hals.
Jeg traff andre menn, men ingen traff meg i nærheten så følelsesmessig som ham. Når jeg var sammen med andre menn gjenopptok han kontakten, og jeg var der.
Nå er jeg gift på femte året. Jeg er gift med en flott mann, men må innrømme at det fra min side aldri har vært de store følelsene. Forferdelig å innrømme, men giftet meg vel igjen av praktiske hensyn, angst for å bli alene...
Mitt "hekt" har holdt kontakten hele tiden. Han møtte meg på jobb her om dagen. Det er bare magisk når vi møtes. Han holdt rundt meg, kysset meg,og jeg orket nesten ikke å gi slipp.
Jeg har ingen tanker/ønsker om å såre eller gå bak ryggen på min mann. Det fortjener han ikke. Jeg har dårlig samvittighet, men følelsene mine for "hektet" er fortsatt sterke.
Jeg blir lei meg. Er det noe galt med meg? Tanken på å kutte all kontakt med "hektet" er foreløpig ikke til å holde ut, selv om jeg med fornuften vet det er det jeg må gjøre.
Hei!
SvarSlettMå rekke opp hånda her, da jeg kjenner meg igjen her. Et år etter seperasjonen traff jeg en mann som jeg tror var mest ute etter å ha det moro. Men etter en stund ble han mere fjern. Han fortalte at han skulle flytte. Etter det ringte han stadig sjeldnere. Til slutt hørte jeg ikke mer og han forsvant. Jeg håpet å høre en telefon ringe. Men gav opp det til slutt. Har lest i boka og syntes den var bra.
Rekker nok hånden opp jeg også!
SvarSlettRekker opp hånden og håper hektet går over snart.....:-(
SvarSlett