Jeg har lest boka, og skrekk/gru - funnet ut at jeg er en hekter! De to siste mennene som falt for meg, har oppført seg helt spinnvillt. Nora i boken er ingenting i forhold til krampaktig tilpasning og skremmende oppofring. Jeg har virkelig ikke ønsket å være i sentrum av noens univers. Jeg har ikke ønsket at voksne mannfolk skal miste helt grepet - kjøre tre timer kun for å legge en blomst på bilvinduer mitt, bistå med praktiske ting - osv. Jeg har ikke følt meg elsket, bare en brikke i noens mani. Og nå skjer det igjen.
Jeg fikk nok for mye oppmerksomhet i barndommen, og syns tette relasjoner blir skumle - derfor trigges nok på/ av - knappen min i starten av relasjoner.
Jeg vil gjerne endre det. Men det er vanskelig å handle mot instinkter.
Hva skal jeg gjøre?
Det føles ikke veldig sympatisk, men jeg mener ikke å gjøre noe feil.
Kjære du,
Jeg gjør dette helt klart i boka: Den som lar seg hekte, kan IKKE slå seg til ro med å betrakte seg selv kun som et offer, han eller hun blir også en jeger! Den som lar seg hekte, risikerer faktisk å bli en slitsom plageånd - slik jeg beskriver Goethes unge Werther som vokter på hvert minste signal fra den uoppnåelige Lotte, hun som er forlovet med en annen og slett ikke vil ha Werther som kjæreste. Men Werther gir seg ikke, han tolker alt som mulige tegn på hengivenhet og er altfor iherdig. Han dukker opp hver eneste dag, med alle mulige påskudd, til Lotte blir utmattet av hans nærhets-tørst og tilsynelatende kjærlighet. Dere som har lest "Hekta" (eller "Den unge Werthers lidelser") vet jo at Werthers "løsning" på Lottes endelige avvisning er å skyte seg, noe ingen på hektabloggen skal gjøre!
Takk for et viktig innspill "fra den andre siden". Det er veldig bra at du forteller litt om hvordan et hekt ser ut derfra. Du har funnet ut at du uten å vite det har en tendens til å trykke på av/på- knappen i starten av lidenskapelige forhold, og dermed bidrar du til å skape hekt hos romantisk orienterte menn. Og du liker ikke det du blir utsatt for! Jeg synes du beskriver veldig godt hvor ubehagelig deres kontinuerlige oppmerksomhet føles, at du slett ikke har opplevd dette som kjærlighet, du har snarere følt deg som en brikke i den andres mani.
Jeg tror din egen selvanalyse er riktig: Er man blitt emosjonelt invadert og blitt påtvunget alt for mye følelsesstyr og oppmerksomhet fra den ene eller begge foreldre i barndommen - noe du kanskje har opplevd - kan alt som minner om det samme trigge ens rygge-refleks. Så neste gang du møter en som kanskje kan bli en kjæreste, vær mer ærlig og tydelig. Hvis begge parter sørger for å gi seg mer til kjenne og ikke spille spill, kan man forebygge hekt og oppkonstruert kjærlighet.
Beste hilsen
Sissel
Uoppnåelig kjærlighet kan jo lett trigge til hekt, tror jeg. Det ligger skjult i gamle myten at en kvinne skal gjøre seg kostbar; som gjør at mannens interesse blir sterkere. En mann mister fort interessen for en kvinne som er "online" / lett tilgjengelig. Dersom kvinnen blir for vanskelig tilgjengelig kan hun betraktes som uoppnåelig og hekteprosessen kkan være i full gang -- DERSOM mannen han anlegg for det og ikke gir opp i steden. Vel, rollene kan selvsagt være byttet og det samme kan skje i homofile / lesbiske forhold.
SvarSlettAt ting hører sammen med barndomsopplevelser og tilknytningsmønter er jeg sikker på.
Hei igjen,
SvarSlettTakk for svar, det var jeg som skrev innlegget.
Svaret fikk meg til å føle meg bedre. Jeg har nok ikke lest boka helt til endes - hvor det står eksplisitt om disse tingene. Jeg ville i utgangspunktet ha et forhold - jeg møtte jo en selvstendig, flott mann som gikk for egen maskin. Jeg tror ærligheten min trigget hektet hans. Ord som "Jeg er veldig selvstendig, jeg trenger mye luft rundt meg - håper det er ok for deg, også?" ble sirenesang. Mange menn sier at det er akkurat det de trenger - men så er det ikke det allikevel. Og så ble jeg opphøyet til gud i annens univers - og fikk ansvar for en persons opplevelse av egenverdi. Svar på en sms, en smiley for lite i teksten man sender, en helg man gjerne vil være alene - og religionsutøveren ble knust. Hva har skjedd da? Hva har den som er hekta rotet seg oppi? Nora (i boken) er ikke veldig impomert over Frank i begynnelsen - men han blir allikevel et mål på hva hun er verdt. Det er ikke som om hun møter en fantastisk mann som gjør alt riktig og som hun oppriktig beundrer. Jeg tror heller ikke jeg har vært det for disse mennene. Men de har gitt meg makten til å bestemme hvordan de skal oppfatte seg selv. Det er bare en rolle - å være Frank.
Forholdet ble mye og anstrengt - ingen mennesker klarer å være gud. Det går jo ikke an å ha et forhold da. Jeg håper ingen overgir seg selv og sin egen verdi til noen.
Og jeg håper jeg finner en mann som holder ut med at jeg må trekke meg unna innimellom - har lest om høysensitive mennesker i Mat og helse og lurer på om det er dette jeg "lider" av (www.hsperson.no). Tusen takk for spalten.
Ensom
Hei Ensom
SvarSlettDet var jeg som skrev kommentaren og det gleder meg at ordene mine fikk deg til å føle deg bedre.
Jeg hopper over det du skriver om ditt ønske om selvstendighet og din påklistrede gudsrolle og går direkte på ditt siste avsnitt om HSP og ønsker deg velkommen i klubben! Eller foreningen er kanskje mer passende å si? ;)
Du "lider" nok ikke av denne egenskapen. Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen av HSP, er det din personlighet og da er du et hjertemenneske! :)
Jeg har lest det meste av Elaine N. Aron i tillegg til dansk litteratur OG artikkelen i Mat og Helse (senere i vinter kommer det også en artikkel i Bedre Helse).
Beste hilsen Kattekvinnen
TIL DERE SOM ER HEKTERE
SvarSlettJeg syns det virker som dere vil ha både i pose og sekk - altså både frihet og oppmerksomhet fra trofaste beundrere. Som regel havner jeg i "hekta"-rollen, men jeg har da også opplevd å være "hekter" mot min vilje. Jeg tror at jeg ikke har "hekter"-rollen så lenge, fordi jeg pleier å si ifra på et tidlig tidspunkt. Da er jeg veldig tydelig og sier at jeg ikke er interessert. Jeg vet jo av erfaring at de rette følelsene kommer temmelig raskt. Enten er jeg interessert i noen, eller så er jeg det ikke.
Jeg syns alle burde være bevisst på ikke å "leke" med andres følelser. Selv om det ikke er med vilje. SI TYDELIG IFRA AT DU IKKE ER INTERESSERT. Ikke la en stakkars håpefull beundrer gå på gress i lang tid.
Hilsen
SOS