Anonym sa ...
Jeg kjøpte boken på tirsdag, nå er det bare fredag og jeg er inne i psykobiologien. For meg er dette terapi. Jeg skjøv meg selv ut av hekt for drøye 2 mnd siden og er fremdeles der at jeg kan savne og lengte, men boken hjelper meg til å bli konkret på hva dette faktisk handlet om.
Akkurat nå ble jeg opptatt av adrenalikikket på første date og har lyst til lå reflektere litt rundt fenomenet nettdating i denne sammenheng. Min eks og jeg traff hverandre via nettet og jeg har etterhvert fått mange tanker om hvilken adrenalinstart det er for et forhold, særlig oppbyggingen mot det første møtet. Der man på sekunder skal klare å minst matche seg selv fra nettet, men helst overgå seg selv. Pumpen går på høygir, kvalm og svett og det er grunn til å spørre seg selv om når var jeg meg selv? Det står alltid så mye på spill. Samtidig opplever jeg at det gis så liten mulighet til å lande, bli faktisk kjent med hverandre etter en slik start. Kom jeg litt feil ut på hoppkanten har jeg erfaring med at det er vanskelig å finne igjen sporet, særlig fordi jeg hadde opplevd at vi hadde et godt spor på nettet. Er det adrenalinkikket som bidrar spormangel? Jeg har flere liknende opplevelser med dater som baseres i et møte på nettet.
Man bygger ikke tillit på nettet, det er kun noe man tror... og nettet kan holde illusjonen oppe fordi man leser eposter og kommentarer om og om igjen for å fylle tomrommet... helt til en ny kommer.
SvarSlettEn hekt eller spørsmål om mangle på tillit?
Målet med å være sammen med et annet menneske i en symbiose (der partene ikke overlever alene) for å oppnå tilhørighet, trygghet, intimitet, nærhet, det å få lov å elske og bli elsket tilbake - er en hekt.
En tilstand som får oppegående mennesker til å kaste bort det de har bygget opp til fordel for håpet om å nå det "store". De fleste forhold har små stunder av eufori - men er du hekta blir disse blåst opp til noe man kan leve i 24-7 (symbiose).
For meg er det det som er den viktigste forskjellen mellom et godt forhold og et hekta forhold. I et hekta forhold klarer man ikke å skru av knappen en kort stund, når den andre vil være seg selv, og lager seg derfor opp unnskyldninger (rasjonaliserer) eller illusjoner (leser gamle klipp i håp om nye) for å fylle tomrommet. Er dette egentlig en form for mistillit eller redsel for å miste? Eller i bunn og grunn en redsel for å finne ut at det ikke er den store kjærligheten?
Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen du beskriver om nettdating og adrenalinstart.
SvarSlettErkjenner at jeg nok er sårbar for å havne i et hekt. Mine første erfaringer med nettdating var jo starten på å overtilpasse meg. Følte det litt som en "idrettskonkurranse" og om å prestere for å få den andres gunst. Har gått inn i datingen med "guarden" litt for mye senket;)
Etter å ha lest boka og repetert Sissel Grans utmerkede analyse, er jeg bedre forberedt på å være mere ærlig med meg selv og hva jeg leter etter på nettet. (noe jeg ikke utelukker å prøve igjen når ting er litt mer på avstand)
Har tidligere ikke helt hatt perspektivene som boka beskriver på plass tidligere.
Legger vi på oss kravet om å prestere fordi vi opplever at vi er i konkurranse med mange når vi dater noen fra nettet? Jeg har følt det slik i mine nettdater og jeg tenker at jeg gjør det fordi det er en unaturlig måte å treffes på. Hvis man henger ved samme bardisk eller havner ved samme bord på skihytta tar man kontakt fordi man tiltrekkes av den andre på noe vis. Et nettmøte er en "syntetisk forbindelse" der man plutselig fremstår for hverandre som noe man vanskelig kan forestille til tross for utallige mailer og bilder. Da vekkes kanskje konkurranseinstinktet i flere av oss. Kanskje er jeg allerede hektet i det som har vært forut for den første daten og så er det hele i gang. Det er kanskje adrenalinkikket. Jeg tror dette kan være noe av kompleksiteten i nettdating. Samtidig tror jeg at for mange kan "den neste være den beste" på nettet, slik at døren til "godtebutikken" holdes åpen konstant og da legges det lite energi i å ville bli kjent hvis det ikke sier klikk de første 3 sekundene av daten.
SvarSlettJeg har nå lest bloggen fra ene enden til andre. Og jeg har funnet litt ro fordi jeg kunne lese at også andre har opplevd lignende ting. For to mnd siden ble jeg dumpet etter å ha vært hektet i 6,5 år!!!
SvarSlettJeg er en kvinne i lederstilling, veloppdratte og flinke barn, gode venner og god økonomi. I det hele tatt så har jeg ett perfekt liv. MEN så er det ikke det allikevel...
For jeg er totalt utslitt etter å ha vært hektet i så mange år. Sykmeldt og går nå til psykolog en gang i uken. Etter at jeg ble dumpet så gjorde jeg ikke noe annet enn å gråte, men samtidig kjente jeg hvor godt det var å ikke sjekke tlf hvert eneste minutt i ett håp om at jeg hadde fått sms. Ingen dag var god før jeg hadde hørt fra han.
Jeg har tilbedt mannen, og fått akkurat nok tilbake til å henge der. Mannen har i denne tiden fridd til en kvinne, fått et barn med en annen kvinne og til slutt fortalte han meg at det var meg han ville ha, han måtte bare bli ferdig med pappapermisjonen først.
Jeg har lånt han mye penger, jeg har betalt regninger for han (når han hadde samboer). Jeg tok pause på jobben for at han skulle kunne ringe meg når det passet for han. Jeg har tatt fri fra jobb for å møte han. Jeg har sørget for barnefrie helger for at han skulle komme innom i 20 min...
Nå har det gått 2,5 mnd siden jeg ble dumpet. Jeg samler krefter og er mye ute og går. Og samtalene hos psykologen hjelper mye. Men denne bloggen har virkelig fått opp øynene mine for hva jeg har holdt på med.
Jeg sliter med angsten for aldri og møte en mann igjen. Jeg tar to forskjellige sovemedisiner fordi kroppen er helt ute av rutiner for søvn. Pga hans jobb som innebærer nattevakter og helgejobbing så har jeg vært parat til å svare på tlf døgnet rundt. Og jeg er kjemperedd for at han skal ta kontakt for jeg VET at jeg ikke klarer og stå i mot han. Men den aller verste angsten ligger i at jeg føler at jeg aldri kommer til å føle lykke igjen. Jeg eksisterer i en monoton boble basert på de daglige pliktene og ansvar. Jeg isolerte meg ganske tidlig i forholdet og har ikke funnet styrken til å gå ut i verden igjen. Jeg analyserer hver minste ting og klarer ikke og ta en dag av gangen...Og så er jeg så skuffet over meg selv for at jeg har latt meg selv være så hektet, når jeg er så sterk og flink på alle andre områder...
Men i morgen skal jeg kjøpe boken...:-)
Kommentaren over er lagt ut som eget innlegg (06.12.2010) under tittelen "TOTALT UTSLITT OG SYKMELDT"
SvarSlettKjære Granskaug !!!!!! Jeg har vært hekta i snart 4 år og alt (absolutt alt) rundt meg har gått ad-dundas. Firmaet, jeg, helsa ALT. Rart han stikker....... Det hadde jammen jeg gjort også. Jeg maste jo HØL I HUE på den stakkar'n.... Satt fast som seig asfalt på ham og enda forsto jeg ikke hvorfor han ble borte. Plustelig sluttet han å ta tlf og ikke svarte han på sms heller!!!! Borte!! Nå er det "bare" meg og et ocean av tårer.. Og vi to ser ut til å trives veldig godt sammen.
SvarSlettEr det mulig å være så dum og blind??? Jeg skremte jo mannen over alle hauger med å være som jeg var.
Dette skriver jeg virkelig ikke for å kritisere andre enn meg selv. Jeg så ingenting før jeg fikk nyss om denne boken og det faktum at jeg jeg HEKTA.......¨
Hjelpe meg !!! Jeg må avhektes ..... Stakkaren må bli fri fra meg....
Tørk snørra di og jobb med deg selv jente!!!! Nå starter min oppfriskning og min avhekting... Jeg gru-gleder meg..... Hvordan skal dette bli.. Skummel fremtid..... Kanskje en ny vår!!!! Verden - jeg tror jeg er klar takket være GRANSKAU
Kommentaren over er lagt ut som eget innlegg (14.12.2010) under tittelen "VERDEN - JEG TROR JEG ER KLAR!"
SvarSlettHvorfor kommer jeg til det punktet att jeg hver gang må "kutte ut" menn jeg blir interessert i ? Får ikke fred før jeg må bryte kontakten med de..En slags tvang greie. De stemmer ikke med magefølelsen i magen og jeg får ikke pustet ut.. Kan det trigge noe i meg..?? Men hva?? Er lei av dette opplegget.. Kan jo være att jeg får en reaksjon på att de ikke passer for meg.. Det er ihvertfall en tanke jeg selv har på reaksjonen min med "å kutte ut".. Men er det bare det egentlig ?? Takknemlig viss andre har tanker rundt dette på hva som skjer.. Hadde vært så mye hyggeligere å kunne truffet de mennene og fått en naturlig avklaring på om man passer sammen.. Uten den panikkangsten som kommer. Dette er fortalt i grove trekk. Takknemlig for respons :-)
SvarSlettJeg er hekta på nettdating. Startet med en uskyldig flørt på www.innut.com og nå har det eskalert - for å si det forsiktig.
SvarSlett