tag:blogger.com,1999:blog-1348052921031216618.post1972596682607119694..comments2024-03-11T20:05:05.504+00:00Comments on HEKTABLOGG: SYMPTOM 5: JEG OVERVELDES AV MOTSTRIDENDE FØLELSERGRANSKAUGhttp://www.blogger.com/profile/02462067494140940432noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-1348052921031216618.post-7654543601438207152011-07-04T13:25:02.733+01:002011-07-04T13:25:02.733+01:00For det første, om en person virkelig vil ha deg o...For det første, om en person virkelig vil ha deg og bryr seg om deg, vil han ikke bruke hundre år på å bli sammen med deg igjen. hva er vitsen å pine seg selv dag inn og ut, fordi en dust til en gutt sier vi snart blir sammen. Han har jo livet og hjerte ditt i hånden sin. Vær en sterk og selvstendig kvinne, og forlat gutten. Fordi du fortjener mye bedre. Du fortjener en som faktisk bryr seg om deg, en som gjør alt for å få deg.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-1348052921031216618.post-52533759155882971492010-12-01T19:36:01.539+00:002010-12-01T19:36:01.539+00:00Jeg er en jente på 20 år som har siden begynnelsen...Jeg er en jente på 20 år som har siden begynnelsen av året vært involvert i en gutt på samme alder. Vi kom begge rett ut fra forhold da vi begynte å treffes. Og vi ble kjærester ganske raskt. Jeg hadde alltid "makten" i forholdet, jeg fikk mye oppmerksomhet og er penere enn han... men midt i forholdet begynte jeg å oppdage at han flørtet og sjekket opp andre jenter på byen og at han gikk bak ryggen min og løy til meg. Jeg avsluttet forholdet umiddelbart, både på grunn av min stolthet og på grunn av vissheten om at jeg kunne få andre gutter. Han tryglet om tilgivelse og angret sånn på at han hadde såret meg.<br />Men jeg savnet han noe voldsomt etter bruddet, og snakket med ham. Han var svært usikker på om han ønsket å fortsette, men til slutt ble vi enige om å prøve igjen, med blanke ark og en helt ny bli-kjent-fase. Nå er dette nesten et halvt år siden og vi er fortsatt ikke offisielt kjærester. Han sier at han trenger tid til å komme over og bearbeide det som skjedde. Jeg føler at han snakker sant og kan stole på at han ikke vil være utro igjen, men jeg føler jeg aldri vet hvor jeg har ham - om vi kommer til å bli sammen igjen eller ikke. <br />Jeg har blitt mer og mer usikker og mindre tålmodig på om dette er noe jeg gidder. Han sier hele tiden når jeg spør, at han lover at vi skal bli sammen igjen og at vi skal ende opp med hverandre. Men det kan gå dager uten at vi treffes, fordi han er opptatt med seg selv, drar på reiser eller rett og slett ikke vil ta initiativet til å spørre meg. Han hinter liksom til at jeg skal spørre noen ganger, men ellers føler jeg hele ansvaret på å holde forholdet i gang går på mine skuldre...<br />Jeg føler jeg kjenner meg igjen i nesten alt som står på denne siden, alle symptomene. Jeg må erkjenne at jeg er mer forelsket i han nå enn da vi var sammen, fordi jeg på en måte vil ha det jeg ikke kan få... Men samtidig tenker jeg hele tiden at han virkelig ikke bryr seg nok om meg - da hadde han vel ville blitt kjæreste med meg igjen snart? Jeg har ikke sett familien hans eller vennene hans siden vi var ekte kjærester. Han prioriterer meg ikke så mye lenger, og gir generelt lite bekreftelser og er svært lite romantisk. Og jeg vet jo at han kan hvis han vil...<br />Samtidig sier han at han elsker meg og vil fri en gang osv... SÅ jeg blir GAL! Hvor står jeg oppi alt dette? Han vet jo hvor usikker jeg er, men virker ikke som han bekymrer seg så mye over dette... <br />Har gått ned 5 kg, sover generelt lite, har lite livsgnist og gråter i tide og utide. Jeg føler inni meg at dette er galt og usunt, men han overbeviser meg alltid om at "vi skal fikse det", og "alt skal bli slik det var", "vi er snart sammen igjen" osv. <br />Skal jeg stille ham ultimatumet: skikkelig forhold eller aldri mer?<br />Kjenner at dette tærer meg og bryter ned selvtilliten min, jeg får ikke fred. <br />Og det var jeg som pleide å være rundbrenneren..Anonymousnoreply@blogger.com